Kan bli et hinder for persontilpasset medisin

Innlegg: Arne Stenrud Berg, nestleder i Norsk Onkologisk forening. På vegne av foreningens styre

HELSEMINISTER Bent Høie (H) skal ha skryt for å ha gitt de regionale helseforetakene oppdrag om å «utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye Metoder med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå».

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=72911

En foreslått endring i spesialisthelsetjenestelovens §5–5 står imidlertid i fare for å legge utilsiktede hindringer i veien for nettopp dette.

UTILSIKTEDE KONSEKVENSER. Følgende fiktive, men realistiske eksempel, viser hvorfor formuleringen kan slå uheldig ut: Et nytt legemiddel har fått markedsføringstillatelse for en gitt kreftdiagnose. Grunnlaget er en klinisk kontrollert studie som viser moderat overlevelsesgevinst på gruppenivå og langtidseffekt hos cirka 20 prosent. Beslutningsforum sier nei til innføring i spesialisthelsetjenesten fordi prisen er for høy i forhold til effekten. I etterkant av beslutningen publiseres mindre studier som viser at legemiddelet gir langvarig effekt hos 80 prosent av en liten undergruppe av en annen krefttype. Undergruppen kan plukkes ut ved hjelp av en biologisk test. Kost-/nytteregnskapet blir naturligvis helt annerledes for denne lille pasientgruppen.

Det er imidlertid ikke sikkert at legemiddelselskapet ønsker å søke om markedsføringstillatelse for denne indikasjonen. Dette kan være fordi pasientgruppen er så liten at de ikke finner det bryet verdt eller av andre strategiske årsaker. Bruk av legemiddelet for denne indikasjonen vil normalt sett heller ikke bli vurdert av Beslutningsforum. Den foreslåtte lovendringen vil da gjøre det helt umulig å bruke legemiddelet innenfor det offentlige selv om all fornuft tilsier det motsatte.

UNØDIG FORSLAG. I tillegg til slike utilsiktede konsekvenser mener vi at den foreslåtte lovendringen ikke er nødvendig for å sikre rettferdig fordeling av ressurser og motvirke todeling innenfor det offentlige helsevesenet. Dette kan gjøres gjennom ordinær faglig og administrativ styring av sykehusavdelingene.

Vi kan heller ikke se at det eksisterer et problem i dag med at sykehusene ikke forholder seg til fellesskapets beslutninger – og som skulle tilsi behov for lovregulering på dette punktet.

GODE INTENSJONER. Vi er sikre på at politikerne mener alvor med at de ønsker å lage gode rammevilkår for persontilpasset medisin.

Da må de for all del ikke vedta kategoriske lover som hemmer muligheten for å tilpasse styringen av helsetjenesten til en rask og uforutsigbar biomedisinsk utvikling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2018