Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

På tide å endre det som ikke fungerer

Det trengs en skjerping av skjønnsutøvelsen i norske barnevernssaker og det er gledelig at Europarådet har godkjent en rapport som beskriver dysfunksjonelle sider ved deler av norsk barnevern. Det er på høy tid å endre det som ikke fungerer.

Annons:
Trude Hoff

Innlegg: Einar Salvesen, psykologspesialist, Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB), Norge
Trude Hoff, spesialpsykolog, KIB Norge

EUROPARÅDETS SOSIALKOMITE har utarbeidet rapporten «Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep the families together». Rapporten fremstår som grundig og poengterer svært viktige dysfunksjonelle sider ved deler av norsk barnevern, forhold som det er på høy tid å endre.

Rapportens vurderinger og konklusjoner er i tråd med de forholdene i barnevernsystemet som beskrives i Den nasjonale bekymringsmeldingen – som barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland kalte den i 2015 – er nå undertegnet av 268 fagfolk.

DYSFUNKSJONELT. Rapporten er også helt i tråd med synspunktene til Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB), en organisasjon som vil skape et bedre barnevern. Nettverket består av fagfolk med detaljkunnskap om det norske barnevernet og dets håndtering av enkeltsaker.

Representanter for KIB Norge har gjennom de siste to årene hatt flere møter og diverse korrespondanse med EU-parlamentarikere og Europarådets medlemmer for å orientere dem om alvorlige dysfunksjonelle sider ved vårt barnevernsystem – både på generell basis og med eksempler fra enkeltsaker. Det er med stor glede vi nå ser at Europarådet har godkjent denne rapporten.

Ved avstemningen i Europarådet var det et stort flertall for at rapporten skulle godkjennes: To stemte imot og en del stemte blankt, mens cirka 70 prosent stemte for godkjenning.

KONSEKVENSER. Rapporten vil få følger når det gjelder håndteringen av barnevernssaker som fremmes for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.  Selv om vedtaket er formulert med mange av de samme ord og vendinger som vi ser i det norske lovverket – og som ikke har vært tilstrekkelig for å legge til rette fornuftige rammebetingelser for en god og ansvarlig praksis, får vi håpe at vurderingene i Europarådets rapport kan innskjerpe nødvendigheten av å ta loven til følge.

Einar Salvesen

Dette innebærer at det gis mindre rom for misbruk- og forenkling av psykologisk teori og metode med hensyn til hvordan loven skal anvendes – og at man ikke kan gå inn å hente ut barn fra familier med politi på det lavterskelnivået man ofte er vitne til i dag.

Skadevirkningene av en akuttplassering på for tynt grunnlag er langt større enn en avventende fremgangsmåte, der dialog om hva barnet har uttalt, kan synes mer hensiktsmessig.

Les også: Fellesinstitusjoner hjelper ikke nok

TIL BARNETS BESTE. Videre poengteres i rapporten at man ikke snakker om et enten eller, men et både og: At man menneskerettighetsmessig – på alle nivåer i arbeidet med barn og familier – skal ta hensyn til barnets beste- og nødvendigheten av å holde familiene sammen gjennom den hjelp og bistand som ytes. Og ved en eventuell nødvendighet av å flytte barn ut av familien, skal det gjøres en grundig innsats for tilbakeføring til foreldrene snarest mulig uten unødvendig opphold etter plassering, og der tilknytningsteori ikke kan benyttes ensidig som argument for ikke å tilbakeføre barnet.

Dette tydeliggjør også behovet for å tilrettelegge for, og øke hyppigheten av kontaktmuligheter – samvær – mellom barn og biologiske foreldre.

EN NØDVENDIG DIALOG. For at norsk praksis skal være i tråd med standardene og kravene i rapporten, mener KIB at det trengs en skjerping av skjønnsutøvelsen i norske barnevernssaker, som igjen fører til heving av terskelen for inngrep fra det offentlige i familie- og privatlivet til borgerne. Rapporten er egnet til også å skjerpe konsekvenser dersom kommuner ikke overholder loven eller utøver god praksis, som er i tråd med barns interesser og medbestemmelse.

Mye tyder på at diplomatiet, i tillegg til departement og direktorat i Norge, vil ha stor interesse av å modere kritikken av norsk barnevern og det norske rettssystemet, slik dette fremstår i rapporten. Derfor er dialog om innhold og vurderinger i rapporten nødvendig. Mediene er viktige bidragsytere til å muliggjøre dette.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2018

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Janne Horn 24.10.2018 05.28.40

    Jeg blir varm om hjertet av denne artikkelen og disse kommentarene. Jeg har en så stor drøm om at deres fantastiske engasjement skal bidra til å gjenforene noen barn og foreldre, før barndommen er helt forbi og det er helt for sent. Jeg tror aldri skadene kan repareres fullt ut, men den onde spiralen kan kanskje stoppes.

  • Jan Myhre 22.10.2018 20.38.15

    Barnevernet har ikke fungert siden øyguttene, via taterne og frem til i dag. Kanskje kan litt tallpåpeking hjelpe for å vekke folket? Tør du tenke tanken på at over 10.000 barn og unge aldri skulle vært plassert utenfor hjemmet? Ved utgangen av 2016 var 15 820 barn og unge plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Tør vi tenke tanken på at mange tusen, kanskje 10000 (63%), av dem aldri skulle vært det? En rekke fagfolk advarer mot at antallet omsorgsovertakelser er for høyt. Advokat Kvilhaug, som har gjort en undersøkelse av dette, hevder at minst 80% av omsorgsovertakelsene kunne funnet sin løsning i hjemmet, eller vært henlagt uten hjelpetiltak. Omgjort til barn er 80% 12.656. Om prosenten gale vedtak er 40% ville det betydd at 6.328 barn hadde sluppet å bli adskilt fra sine. Det kan umulig være 40-80% gale vedtak, sier du? Vel, et tilsyn som Fylkesmannen i Oppland gjennomførte med Land barneverntjeneste viste at de brøt loven i 89 prosent av sakene de behandler. Våkn opp!

  • Ragnvald Bjørgaas Petersen 18.09.2018 13.55.37

    Det er lite håp om endringer på kort sikt. Årsaken til dette er at endringer til det bedre vil bety nedbygging av barnevernssektoren, eventuelt oppbygging av andre sektorer, f. eks. familievern. Slike endringer sitter langt inne, fordi barnevernsnæringen selv i stor grad legger premissene for politikernes disposisjoner. Sakkyndigordningen er bare ett av mange problemer som må elimineres før det er mulig å få til et bedre barnevern i Norge. Rapporter og uttalelser fra utlandet har så langt ikke hatt noen vesentlig innvirkning på myndighetenes håndtering av barnevernskrisen.

  • Elin Gregusson 18.09.2018 13.44.28

    Som medhjelper for reelle ofre for barnevernet, og medlem av KIB, har jeg interessert meg for årsaken til det dystre bildet vi står overfor. Mye handler om den urgamle dansen rundt gullkalven, som avsløres gjennom det journalistiske grepet: "Follow the money". Kvalitetskontrollen glimrer ved sitt fravær, og kald kynisme skjules bak en varm fasade. -Bak private sjarlataners virksomhet som gjerne kalles "Fyrlykta", "Næromsorg" eller noe med "Familie", "Hjelp", "Tiltak" e.l. Det er et tankekors for politikere, byråkrater, politi, nemndledere, dommere, barneombud, ledelse i Advokatforeningen og i NIM (Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter), at det er ofre for barnevernet, private ildsjeler og ledelsen i KIB, som sammen med EU-parlamentarikere, Europarådets medlemmer, utenlandske og enkelte norske journalister, som først og fremst arbeider for økt rettssikkerhet for barn, i Norge i dag. De gjør det på tross av tøff motstand fra myndighetene, og de fortjener stor takk.

  • Egil Borse-Svensen 18.09.2018 04.16.15

    Takk til Salvesen og andre for utrettelig arbeid for et mer menneskelig samfunn. Norge tapte nylig en sak også i den internasjonale menneskerettsdomstolen. Disse sakene skulle være unødvendig, vi burde heller ta debattene her hjemme. Enkelte land har en familielov, vi ønsker en som kan forsvare familien altså ansvaret foreldrene har for barna og de eldre og hverandre og offentlig forsvar av familien som enhet i samfunnet enten de alle bor sammen eller ikke. Og skal vi ha domstoler må de fungere bedre enn i dag. Vi må ha referater, bedre formalisering, mer menneskeverd i sivile saker og opplæring i menneskerettigheter. Mange enkeltpersoner står opp i domstolene uten advokater, og trenger et sterkere aksept for sitt forsvar og åpenhet og informasjon. Domstolene er på vei til et klinkekulespill vi ikke ønsker. I Foreningen Menneskerettigheter i Norge, jobber vi aktivt og støtter KIB og Salvesens arbeid på dette området.

  • Lege 17.09.2018 16.27.10

    BBC har også interesse for saken: https://www.bbc.co.uk/news/resources/idt-sh/norways_hidden_scandal Er det Europarådet og BBC som må ordne opp og si det som skal sies?

  • Marianne Haslev Skånland 17.09.2018 08.16.21

    "Mye tyder på at diplomatiet, i tillegg til departement og direktorat i Norge, vil ha stor interesse av å modere kritikken av norsk barnevern og det norske rettssystemet, slik dette fremstår i rapporten." Hva betyr "modere"? Kanskje "lytte til og rette seg etter" ville være klart? Ja, norsk diplomati, departement og direktorat, og politikere på alle nivåer, har hittil i dominerende grad vært de mest destruktive kreftene som har kjørt norske familier ut i uopprettelige tragedier. Ikke minst er det barna de skader. Det finnes mer enn nok evidens for de katastrofale resultatene av omsorgsovertagelser og andre tiltak barnevernet jevnlig bruker, og for det uvitenskapelige i de "faglige" idéer, teorier og spekulasjoner som gjennomsyrer barnevernspsykologi og praksis. Det er ganske riktig på høy tid å avskaffe det nåværende feildirigerte regimet, deriblant nedlegge den nåværende utdannelsen både i barnevern, barnevernspsykologi og barnevernsjuss.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!