Norske legemiddelpriser er for lave

Kronikk: Tore Solbu, uavhengig konsulent/rådgiver

ETT AV DE legemiddelpolitiske målsettingene er at legemidler skal ha lavest mulig pris. Dette ble nedfelt i stortingsmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» 2014-15, og har ført til at det i Norge i dag er innført en rekke mekanismer for å sikre Norge lavest mulig priser på legemidler.

Dessverre har myndighetene ikke reflektert nok over hvilke konsekvenser det kan få at Norge skal ha lavere priser enn andre land vi liker å sammenligne oss med.

DRAMATISK. Som et lite land har vi en relativt lav omsetning av legemidler, og med lavt volum og lave priser har Norge blitt et lite attraktivt marked for legemiddel-leverandørene. Det er risiko for at Norge ikke blir prioritert når det oppstår begrenset tilførsel av viktige medisiner.

Antallet tilfeller av legemiddelmangel i Norge øker dramatisk. Dette har mange årsaker, men situasjonen bidrar uansett negativt når det gjelder forsyning av legemidler til Norge. Siden modellene for innkjøp av legemidler er lagt opp til «lavest mulig pris», vil det ta tid å endre systemene.

Det er viktig at det snarest kommer opp en politisk diskusjon der fokus endres fra «lavest mulig pris» til å «sikre tilførsel av legemidler». Likevel, her er noen forslag til konkrete endringer som kan innføres raskt. Forslagene vil medføre noe høyere priser, men også forhåpentligvis bedre leveringssikkerheten av legemidler til Norge:

BLÅ RESEPT. Gjennom prisreferanse-systemet sikrer myndighetene seg i dag at Norge har lavere pris enn mange av de land vi sammenligner oss med. Systemet fastsetter en pris lik gjennomsnittet av de tre laveste blant ni referanseland i Europa.

• Forslag: Endre til gjennomsnitt av alle ni land.

H-RESEPT. Ettersom finansiering av legemidler til spesialisthelsetjenesten skjer gjennom helseforetakene, har myndighetene sikret seg at priser og anvendelse av legemidler har større oppmerksomhet enn man har i blå resept-ordningen. Dette gjelder spesielt dyre biologiske legemidler. Gjennom anbud der det også tillates å gi hemmelige rabatter, har Norge lyktes med å oppnå svært lave priser på denne type medisiner.

Hemmelige rabatter gjør at leverandørene kan tilby lavere priser enn ellers, siden prisene ikke kan refereres til i andre land. På toppen av dette innebærer H-resept-avtalene krav om mulig kompensasjon (bøter) ved manglende levering.

NEGATIVT RYKTE. Norge har i denne sammenheng fått et negativt rykte hos legemiddelleverandørene. Det er risiko for at Norge blir forfordelt i Europa, det vil si at en leverandør enten velger å ikke lansere et nytt legemiddel i Norge, eller at Norge kommer sent i en lanseringsfase. Det er også vanskelig for helsepersonell å forstå dette systemet, jamfør kommentaren til onkolog Arne Stenrud Berg i Dagens Medisin 19. april 2018.

I tillegg til disse problemene kommer at H-resept-anbudene innebærer at det kun vil være én leverandør i anbudstiden, og det vil da ofte ikke være alternative leverandører dersom det skulle oppstå leveringsproblemer.

• Forslag: Velg to leverandører, slik administrerende direktør Karita Bekkemellem Legemiddelindustriforeningen (LMI) var inne på i sitt innlegg under Dialogkonferansen, som Sykehusinnkjøp arrangerte i vår. La begge leverandørene få markedsføre til nest laveste pris. Alle foretakene må benytte begge preparater.

BARE ÉN VINNER. Generiske legemidler er viktig for legemiddelforsyningen, og utgjorde 50 prosent av markedet i antall døgndoser i 2017. Disse markedsføres enten til sykehus gjennom LIS-anbud eller til apotek. Sykehusanbudene har hemmelige rabatter og medfører ofte svært lave priser, men med risiko for bøter som kan være ekstremt høye i forhold til de lave prisene som gjelder.

Anbudene har bare én vinner, og det finnes ofte ikke alternativer dersom det blir leveranseproblemer. Sykehusinnkjøp, som organiserer anbudene, har gitt uttrykk for sviktende deltakelse fra leverandørene.

• Forslag: Velg to leverandører, begge til nest laveste pris. Innfør maksimum kompensasjon på tilbudt pris ganget med to. (LIS-GIP x 2 har tidligere vært benyttet ved slike anbud).

NYE RUTINER! Når det gjelder generiske legemidler til apotek, bestemmes prisene til apotek gjennom trinnpris-systemet, mens pris til leverandør avgjøres gjennom forhandlinger med legemiddelgrossistene.

• Forslag: Apotekforeningen har sammen med generika-foreningen (NIGeL) utarbeidet et forslag for rutiner som kan redusere risiko for leverandørene. Dette forslaget bør snarest godkjennes av Legemiddelverket og kan implementeres umiddelbart.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tidligere daglig leder i legemiddelselskapet Teva, og han har vært styreleder i generikaforeningen NIGeL

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2018