Vi vil ha arbeidsgivere som tar oss alvorlig

Innlegg: Anders Lund Selli, arbeidslivsansvarlig i Norsk medisinstudentforening (Nmf) Tromsø

RELEVANT ARBEIDSERFARING er mest tellende for ansettelse, enten man søker stiling som medisinstudent med lisens eller til LIS1. Norsk medisinstudentforening (Nmf) har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer for å kartlegge forholdene for medisinstudenter på arbeidsmarkedet.

Dette viser at vi tar situasjonen alvorlig, men i hvor stor grad blir vi tatt på alvor av våre arbeidsgivere?

LØNNSPLASSERING. I Arbeidslivundersøkelsen 2017 oppgir 83 prosent av medisinstudentene uten lisens at de utfører oppgaver ut over det man kan forvente ut ifra deres stilling og arbeidsbeskrivelse, og 87 prosent svarte at de ikke får betalt for å utføre disse oppgavene.

En medisinstudent som er ferdig med fjerde studieår, har ikke formell autorisasjon som helsepersonell, men det er ikke entydig med at hun ikke har relevant kunnskap og kompetanse for jobben hun utfører i helsevesenet. Vi ønsker ikke å si fra oss oppgaver som vi har kompetanse til å utføre: Vi ønsker at vi skal lønnes ut ifra den kompetansen vi har.

DOKUMENTASJON. Det er ingen tvil om at dagens situasjon er svært fordelaktig for arbeidsgiver, som kan lønne en medisinstudent lavere for å gjøre oppgaver som hjelpepleiere, helsefagarbeidere og til dels sykepleiere ellers ville ha fått bedre betalt for å utføre. Fra arbeidsgivers side møter vi ofte argumenter om at variasjon mellom de ulike medisinutdanningene gjør det vanskelig å lage et mer rettferdig lønnssystem.

Vi i Norsk medisinstudentforening mener at når en student kan dokumentere kompetanse, bør vedkommende lønnes deretter.

URYDDIGE PROSESSER. For medisinstudenter med lisens er det selve ansettelsesprosessene som er hovedproblemet. I undersøkelsen vår svarte over halvparten av dem som har jobbet med lisens, at de opplevde ansettelsesprosessene som uryddige. Disse stillingene er ofte vikarstillinger av kortere varighet som det ikke er krav om i dag å utlyse. Manglende utlysing fører til at kjennskap og vennskap blir mest avgjørende for om man får lisensjobb eller ikke.

Resultatet av de uryddige ansettelsesprosessene er en skjevfordeling av studentene videre i arbeidslivet, fordi arbeid som medisinstudent med lisens er den faktoren som vektlegges i størst grad ved ansettelse til LIS1.

LØSNINGSORIENTERT? De studentene som ikke får anledning til å arbeide med lisens, vil derfor stille bakerst i køen i LIS1-ansettelsesprosessen. For å rette opp i denne skjevheten, kunne man ha krevd at også stillinger av kortere varighet skal lyses ut.

Hvis arbeidsgiver tar alvorlig de utfordringene som medisinstudenter møter på ulike stadium i studiet og søker å finne løsninger, blir arbeidsplassen attraktiv for studenter som kan være en ressurs i mange år fremover.

Ingen oppgitte interessekonflikter