FLERE ELDRE: Grafen viser prosentandelen eldre (70+) i ulike typer kommuner. Kraftig strek er empiriske tall og den svakere linjen er framskrivninger. Foto:
Forventer store kommunale forskjeller i behov for eldreomsorg
Små kommuner i distrikts Norge får størst utfordringer når eldrebølgen kommer. Årsaken er blant annet at de får flest eldre med store behov, og samtidig de laveste skatteinntektene, samt færrest pleiepersonell til å ta seg av de eldre.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Vi ser dessverre at det i stor grad er de samme kommunene hvor eldre har få barn i nærheten som også har høye omsorgsbyrder og flest eldre med stort hjelpebehov. Konsekvensen blir mangel på både pleiepersonell og familie i nærheten. Dermed blir det lite av både formell og uformell omsorg, sier forsker Astri Syse i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Dagens Medisin.
Hun viser til at forskjellen i andelen eldre mellom store og små kommuner vil øke. Hver tredje person i Loppa, Beiarn, Bindal, Vanylven og Engerdal er 70 år og eldre i 2040. Tilsvarende, hver åttende person i Oslo.
Ikke bærekraftig
Syse legger til at det er all grunn til å stille spørsmål ved hvor mye penger som skal brukes fra fellesskapet for at hver eneste en av oss skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Hun mener den økte andelen eldre tvinger frem en prioriteringsdebatt mellom eldre og yngre, mellom helse og andre sektorer, mellom ulike sykdomsgrupper, og innad i sykdomsgrupper.
– Det er ikke bærekraftig at eldre med behov for hjelp fra helse- og omsorgstjenestene skal bo i egne hus, langt fra kommunale tjenestefunksjoner. Det handler både om penger, tidsbruk knyttet til hjemmebesøk, og om nok mennesker til å gi nødvendig pleie, omsorg og annen hjelp, sier Syse.
Hvor stor belastning den økende andelen eldre faktisk vil bli for den enkelte, for kommunene og for samfunnet, er usikkert. Men noe kan SSB forskeren si:
– Bedre behandling, flere hjelpemidler, bedrede fysiske omgivelser og ny teknologi bidrar til at eldre kan klare seg selv. Og siden helse i vid forstand, eller funksjonsdyktighet, oppstår i samspillet mellom personer og miljøet rundt en, kan dette bidra til at flere eldre i større grad kan klare seg selv i fremtiden, sier Syse.
Tre fremtidsbilder
Syse trekker frem tre ulike fremtidsbilder.
Det første er komprimert sykelighet hvor levealderen øker, men sykeligheten er til stede kortere tid. Da vil antall friske år øker mer enn antall leveår.
Det andre alternativet er utsatt sykelighet ved at sykeligheten er den samme men kommer senere. Da blir tiden som syk den samme som nå.
Det tredje fremtidsbilde SSB og Syse ser for seg er utvidet sykelighet. Da vil sykeligheten være til stede lengre enn før, og antall friske år øker mindre enn antall leveår.
– Da vil folk leve lenger på tross av sykdom, sier Syse.
Hun sier det er umulig å si med sikkerhet hvilke av disse fremtidsbildene som vil slå til fremover. Det hun derimot kan slå fast er:
Det er ikke bærekraftig at eldre med behov for hjelp fra helse- og omsorgstjenestene skal bo i egne hus, langt fra kommunale tjenestefunksjoner Astri Syse, forsker i SSB
- Det absolutte antallet eldre øker raskt
- Omsorgsbyrden for eldre dobles før 2065
- Andelen barnløse menn vil øke
-Alt peker i retning av større pleie- og omsorgsbehov for eldre fremover, sier Syse.
Hun presiserer at økt levealder i seg selv ikke bør være noe mål hvis det ikke samtidig gir flere gode leveår.
På Helsekonferansen torsdag
Torsdag presenterer Syse tall og fakta om fremtidens eldre i by og bygd på Helsekonferansen 2018. Dit kommer også de tre partilederne i regjeringen, statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og kulturminister Trine Skei Grande (V). De stiller alle for å presentere regjerningens nye prestisjereform, «Leve hele livet». Her presenteres tiltakene som skal sikre eldre en verdig alderdom uavhengig av hvor i landet de bor.
Statistisk sentralbyrå har laget et interaktivt kart, hvor du kan undersøke befolkningsfremskrivingene i kommunene:
