Få bukt med feilmedisinering i sykehjem og på sykehus

Kommuner og helseforetak som tar i bruk tilgjengelig teknologi i dag, vil oppnå gevinst for både pasienter, pårørende og samfunnet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Petter Solum, adm. dir. Vingmed AS

I 2017 GA en legestudent på kveldsvakt en pasient 2,5 ml med morfin. En fysioterapeut dobbeltkontrollerte. Dosen skulle ha vært på 0,25 ml. og pasienten mistet livet. Kunne dette ha vært unngått med dagens digitale løsninger? Svaret er ja.

Det finnes dessverre flere lignende historier. I perioden 2006–2015 oppgir Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at det ble utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning til 454 pasienter og pårørende som følge av feilmedisinering. I mange av tilfellene fikk pasienten varige skader. I 15 prosent av sakene døde pasienten. I tillegg anser man at det finnes betydelige mørketall.

Ingen bestrider at feilmedisinering og menneskelig svikt ved norske helseinstitusjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Feilmedisinering får store konsekvenser for både pasient, pårørende – og ikke minst oppleves ansvaret tyngende for den som har forårsaket feil. I denne type problemstillinger er én sak, en for mye.

LUKKET LEGEMIDDELSLØYFE. Derfor er det gledelig at det finnes nye digitale løsninger som kan bidra til å snu det faktum at legemiddelrelaterte skader er blant de hyppigste skadetypene i norske sykehus. Det eneste som gjenstår, er å ta dem i bruk.

Med lukket legemiddelsløyfe sørger man for at hvert enkelt legemiddel følges. All dokumentasjon underveis i prosessen utføres elektronisk og er derfor sporbar. Arbeidsprosesser og rutiner effektiviseres og hindrer at menneskelige feil oppstår. Dermed kan problemer med forveksling av totalt ulike medisiner med likelydende navn, eller fatale doseringer elimineres. Det vil føre til at riktig pasient får riktig legemiddel til riktig tid – og ikke minst på riktig måte.

SE TIL DRAMMEN! Enkelte norske kommuner har vært tidlig ute med å se nytteverdien av de nye løsningene. Drammen er en slik foregangskommune man bør rette oppmerksomheten mot. Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt var først ute med å ta i bruk elektroniske medisinskap, etterfulgt av Gulskogen og Åskollen.

I løpet av 2018 skal samtlige av byens bo- og servicesentre være utstyrt med disse. Dette vil skape en tryggere hverdag for både helsearbeider, pasient og pårørende.

FORDELENE. Med lukket legemiddelsløyfe kan man også forebygge misbruk og svinn. Elektronisk loggføring av alle uttak, samt elektronisk bestilling av medikamenter, er et effektivt grep som praktisk talt vil gjøre det umulig for utro tjenere å benytte seg av smutthull som i dag finnes på ulike medisinlagre.

I tillegg vil man få full oversikt over utløpsdatoen til samtlige medisiner. Dette gjør det enklere å planlegge innkjøp og på den måten redusere svinn. Etter at Frogn kommune tok i bruk elektroniske medisinskap ved Ullerud Helsebygg, ble kostnadene for legemidler redusert med 150.000 det første året. Slike løsninger har nedbetalt seg selv etter to til tre år og vil derfor være meget gunstige investeringer for både sykehjem og sykehus.

Problemet feilmedisinering er en verdensomspennende utfordring. Samtidig står man overfor en verden som blir stadig mer digital – og med gode løsninger som tidligere var utenkelige. Derfor vil det være fornuftig å lære av land som har lyktes med å reversere samfunnsproblemer som for eksempel feilmedisinering og narkotikamisbruk innen helseforetakene. USA er ett land som har klart å snu den negative utviklingen.

SAMFUNNSGEVINST. Mange norske offentlige instanser står overfor svært omfattende digitaliseringsprosesser, og helseinstitusjonene er intet unntak. Samtidig deltar noen sykehus i ulike pilotprosjekter for å prøve ut ulike digitale systemer, og på bakgrunn av dette ønsker man ofte å vente med å foreta investeringer. Da er det viktig å understreke at ikke alle gode digitale løsninger er avhengige av store organisatoriske endringer. Eksempelvis kan elektroniske skap og -traller, uavhengig av de øvrige systemene, sørge for at sikkerheten ivaretas.

Det finnes etter min mening ingen gode grunner til å velge bort konkrete, digitale løsninger, som vil føre til en umiddelbar positiv effekt. Tvert imot er det et samfunnsansvar som hviler på beslutningstakerne. Jeg oppfordrer derfor kommuner og helseforetak til å ta i bruk tilgjengelig teknologi i dag. Det vil være klare gevinster for pasienter, pårørende og samfunnet.

Interessekonflikt/disclaimer: Vingmed leverer avansert medisinteknisk utstyr og forbruksmateriell til norske sykehus og er en av Nordens største distributører innen kardiologi, radiologi, endoskopi, intensiv, kirurgi og dialyse. I Norge har selskapet 50 ansatte og en omsetning på 350 millioner kroner.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2018

Powered by Labrador CMS