En fremtid med bedriftsøkonomiske pasienter?

Kronikk: Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet, Lillehammer

KAN HELSE- OG omsorgssektoren betraktes som en industriell sektor – som baserer seg på omfattende privatisering, effektivisering, og sammenkobling av sykehustjenester og medisinsk teknologi for å bli konkurransedyktig? Likeså satsing på massebåndsbehandling, som betyr stadig hurtigere utskriving fra sykehus som «ferdigbehandlet».

Pasienter er i ferd med å bli bedriftsøkonomiske elementer som behandles deretter. Disse trekkene merkes i Norge, men USA er det tydeligste eksemplet på helseindustri.

SAMMENKOBLINGEN. I USA sammenkobles private kommersielle sykehus, offentlige sykehus, medisinsk forskning, legetjenester, legemiddelindustri og privat helseforsikring til et offentlig- privat sammensurium. OECD-statistikk viser at USA topper listen over landenes utgifter til, og inntekter fra, helsetjenester.

Det er dyrt å bli syk i dette landet. Kvaliteten i helsevesenet som angår de fattige, er på et lavnivå. De fattige er henvist til nedprioriterte billige og dårlige offentlige sykehus. Industrialisering av denne typen i norsk helsevesen er det ingen grunner å ønske seg, og det er nok noen år frem dit. Men som alltid, USA fascinerer.

VEKSTNÆRING? Det er slik at vår sittende regjering har indirekte og direkte antydet at det vil være naturlig å anse helsesektoren som en fremtidig industriell vekstnæring, for sykdommer som må behandles, er det nok av. Markedet er stort. Sykehuskøer må derfor korte ned på liggetiden. Hurtig gjeninnleggelse er bedriftsøkonomisk lønnsomt ut ifra stykkprisfinansieringen.

Industrialiseringen kan skje ved å satse på økende grad av spesialisering, effektivisering, privatisering og kapitalisering. Sektoren kan i et større marked gi inntekter til landet, ikke bare utgifter. Spesialistsykehusene, det vil si de regionale helseforetakene (RHF), er særlig i fokus som byggesteiner i en slik utvikling. Giganten Oslo universitetssykehus (OUS), og andre sykehussammenslåinger til større enheter, er ledd i en slik industrialisering, hvor begrep som økt effektivitet, spesialisering og produktivitetsvekst står sentralt i den politiske markedsretorikken.

STORDRIFTSFORDELER. Sykehusene organiseres i dag med sikte på å oppnå konkurransemessige stordriftsfordeler, ikke bare med tanke på de nasjonale markedene, men også for å komme inn i et fremtidig integrert helsemarked i EU. Allerede i dag selger OUS Rikshospitalet kompetanse på transplantasjonsoperasjoner i Norden, med blant annet en rekke danske pasienter som kjøpere. Lokalsykehusene nedbygges, fordi disse aldri kan bli konkurransedyktige i de store markedene. Som pasienter har vi blitt bedriftsøkonomiske investeringsobjekter.

Helseområdet er politisk tenkt som et potensielt stort marked for kjøp og salg av tjenester etter industrielle prinsipper. Det vil si hierarkisk organisering, og en sammenkobling av spesialiserte salgbare «pakker» av helsetjenester. Digitalisering av behandlingsformer er på vei inn i sektoren. Helsemarkedet interesserer også EU, som regulerer og harmoniserer for å oppnå fri flyt av slike tjenester som ledd i en europeisering av helsetjenester.

Både i EU-landene og i Norge har fortsatt de nasjonale myndighetene det overordnede ansvaret for helsepolitikken. EU-landene samarbeider likevel i økende grad om felles tiltak som integrerer det store helsemarkedet. EUs regelverk skal fremme konkurranse over landegrenser. Gjennom EØS-avtalen vil dette regelverket også gjelde for Norge.

EKSPERIMENTERING. Ifølge vår hjemlige politiske frihandelstenkning vil en slik sammenkobling skape et interessant laboratorium for utprøving av konkurransedyktige nye helsetilbud, og skape medisinsk innovasjon som kan internasjonaliseres. Det vil bli anledninger til å eksperimentere teknologisk og organisatorisk, med bedre markedstilpasning som konsekvens. «Dårlige» eksperimenter vil tape i markedet, mens de «gode» effektive formene vil vinne frem som bedriftsøkonomisk lønnsomme og bli etterspurt. Slik vil levedyktige behandlingsinstitusjoner oppstå, som for eksempel som sted for fettsuging og kosmetiske operasjoner.

På dette feltet har nyliberale innovasjonsteorier, om betydningen av markedskonkurranse for nyskaping og innovasjon, de senere årene hatt politisk gjennomslagskraft i helsebehandlingen.

FOR DEM MED GOD RÅD. Det er en sterk vekst i offentlige utgifter til helsevesenet. Med innovasjon og privatisering kan det kostbare offentlige norske helsevesenet reddes, hevder de nyliberale. Pasientene opplever kostbar behandling, spesielt ved bruk av private behandlingsinstitusjoner og kjøp ut av sykehuskøene. Det er da privat helseforsikring kommer, og som er sterkt voksende i Norge.

For den nåværende regjeringen er økte skatter uaktuell politikk. I stedet satser den på industriell effektivisering av behandling og private helseforsikringer for dem som har råd.

Ingen oppgitte interessekonflikter

ronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2018