Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEKYMRET: Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge er bekymret for en situasjon der pris og kostnader legger begrensninger på legenes valg av legemiddel, og mener dette kan gå ut over etterlevelsen og gi dårligere smittevern.

BEKYMRET: Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge er bekymret for en situasjon der pris og kostnader legger begrensninger på legenes valg av legemiddel, og mener dette kan gå ut over etterlevelsen og gi dårligere smittevern. Foto: Privat

Frykter at kutt trumfer smittevern

HivNorge er bekymret for at hensynet til lave priser går på bekostning av god behandling, etter at myndighetene overførte finansieringen av hiv-legemidler fra Folketrygden til sykehusbudsjettene.

Annons:

Fra nyttår ble en rekke nye legemidler overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene (RHF-ene) – deriblant legemidler mot hiv. I løpet av våren skal Sykehusinnkjøp dermed utlyse sin første anbudskonkurranse for hiv-legemidler.

Pasientforeningen HivNorge frykter en situasjon der sykehusenes økonomi kommer i veien for hensynet til smittevern. Generalsekretær Anne-Karin Kolstad viser til at vellykket hiv-behandling avhenger av at pasienter og infeksjonsleger har fleksibilitet til å finne frem til et behandlingsregime som gir færrest mulig bivirkninger.

Dersom pris og kostnader legger begrensninger på valget av legemiddel, er hun bekymret for at det kan gå ut over etterlevelsen og gi dårligere smittevern.

– Jeg tror at infeksjonsmedisinerne vil kjempe for pasientenes beste, men det spørs hvor lenge budsjettene holder, sier hun.

20 millioner mindre
I statsbudsjettet for 2018 kommer det frem at bevilgningen for de nye legemidlene sykehusene skal finansiere, er 20 millioner kroner lavere enn Folketrygdens utgifter til de samme legemidlene i 2017. Da budsjettet ble behandlet på Stortinget før jul, ytret Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bekymring for at sykehusene er underbudsjettert og at dette kan få konsekvenser for tilgangen til hiv-legemidler. Regjeringen hevder imidlertid at det forventes lavere legemiddelpriser gjennom helseforetakenes anbudskonkurranser.

– Myndighetene forventer å spare 20 millioner kroner sammenlignet med det Folketrygden betalte for medisinene i 2017. Vi har ikke tro på at man klarer å spare så mye penger på hiv-medisiner, for Norge ligger allerede langt nede på pris i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, sier Kolstad.

HivNorge er representert med en brukerrepresentant i spesialistgruppen for Sykehusinnkjøps anbudskonkurranse for hiv-legemidler.

På bakgrunn av den foreløpige kontakten med Sykehusinnkjøp frykter HivNorge en situasjon der sykehusene tar i bruk behandlingsregimer med to eller tre piller fremfor kombinasjonspiller – som er forbundet med signifikant bedre etterlevelse – eventuelt at det kun er den ene kombinasjonspillen som vinner anbudskonkurransen som blir tatt i bruk.

Smittevernloven slår fast at myndighetene ikke kan nekte smittevernhjelp – derunder behandling av personer med en påvist allmennfarlig smittsom sykdom – på grunn av manglende budsjettdekning.

På den bakgrunnen stiller foreningen også spørsmål om lovligheten ved å underlegge hiv-legemidler sykehusfinansiering – gitt at sykehusenes legemiddelbudsjetter er begrensede.

Problemer med profylakse
Overføringen til sykehusfinansiering gjelder ikke bare behandling til pasienter med påvist hiv-smitte.

Den gjelder også posteksponeringsprofylakse (PEP) – som blant annet gis til personer som er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller har stukket seg på sprøytespisser – og preeksponeringsprofylakse (PrEP) som gis til personer med høy smitterisiko.

Dette innebærer at medikamenter som brukes forebyggende, må forskrives på H-resept av en spesialist i infeksjonsmedisin.

Seksjonsoverlege Bente Magny Bergersen ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus forteller at denne endringen allerede har skapt utfordringer.

Hun viser blant annet til at personer som kommer til overgrepsmottak etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, nå risikerer å få forsinket tilgang til PEP fordi legevaktleger må kontakte sykehusleger for å få forskrive den.

Derimot er hun ikke like bekymret for at sykehusfinansiering skal ramme kvaliteten på behandlingen til hiv-smittede, og uttrykker forståelse for myndighetenes ønske om at legemidlene skal koste minst mulig. Bergersen sitter selv i spesialistgruppen for innkjøp av hiv-legemidler.

– Det er en forhåpning fra myndighetene om at man skal velge det som er billigst. Vår oppgave er derfor å forsvare hvorfor vi eventuelt ikke ønsker å bruke det som er billigst, ut ifra bivirkninger, antall tabletter eller restriksjoner ved behandlingene, sier hun.

Usikker på spare-potensial
Bergersen både håper og forventer at det fortsatt vil være infeksjonslege og pasient som i fellesskap tar beslutningen om å bytte behandling, og at finansieringsformen dermed ikke vil begrense legenes mulighet til å forskrive andre behandlinger enn dem som blir anbefalt etter et anbudsresultat.

– Jeg har tillit til at det fortatt er legene som kommer til å gjøre denne vurderingen. Derfor er jeg ikke like bekymret som mange andre. Men jeg er også spent på hvordan dette blir i praksis, og det er viktig at bevilgningene fra myndighetene tilsvarer det man trenger for å gi en faglig forsvarlig behandling.

– Har du forventninger om at man kan få ned prisene gjennom en anbudskonkurranse?

– Nå kom allerede mange generika i 2017, som har fått ned prisene på eldre legemidler, og jeg er usikker på hvor mye ekstra man kan spare på de nye medisinene. Vi ønsker uansett ikke å behandle med gamle medisiner som man har gått bort fra i retningslinjene. Jeg tror kanskje forhåpningene fra myndighetene er høyere enn det man vil erfare, sier Bergersen.

Selskapene er skeptiske
Da overføringen var på høring før jul, advarte to av selskapene som markedsfører hiv-legemidler om at hiv har spesielle kjennetegn, som ifølge selskapene gjør at legemidlene ikke egner seg for anbudskonkurranser på lik linje med andre typer legemidler.

«Vi er bekymret for at pasienter vil bli tvunget til å bytte fra et preparat som har god effekt og som tolereres godt til et annet på grunn av pris, og dermed utsette pasienten for unødig risiko i behandlingen. Dette kan blant annet medføre økt resistensutvikling da den viktigste årsak til dette er dårlig medikamentetterlevelse», skriver MSD i sin høringsuttalelse.

GSK skriver at «en one size fits all-tilnærming, som anbudsprosesser og avdelingsbudsjetter ofte legger opp til, vil derfor være meget uheldig å innføre på hiv-området. Tilsvarende kan et tvunget årlig bytte av behandling for velregulerte pasienter, dersom det er endringer i hvilket legemiddel som vinner anbudet fra år til år, få alvorlige konsekvenser».

«Opptatt av godt smittevern»
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kommenterer bekymringene om at prishensyn vil gå på bekostning av smittevern, samt utfordringene med rask tilgang til profylakser, på følgende måte:

– Vi er i likhet med HivNorge svært opptatt av godt smittevern. Overføringen av finansieringsansvaret fra Folketrygden til de regionale helseforetakene for hiv-legemidler har ingen betydning for retten til nødvendig smittevernhjelp som følger av smittevernloven. Som del av overføringen til de regionale helseforetakene inngår også legemidler til bruk for PEP og PrEP. Departementet legger til grunn at de regionale helseforetakene håndterer overføringen av ansvaret på en hensiktsmessig måte og at smittevernet blir godt ivaretatt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Økonom 11.01.2018 20.14.46

    Departementet "legger til grunn" og foretakene kommer siden til klage over reduserte budsjetter som forutsetter lavere priser eller eldre / dårligere behandling. Godt vi har en helseminister som tar politisk ansvar og viser handlekraft når foretakene støter på utfordringer og ikke bare overlater til foretakene å løse krevende situasjoner.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!