Oslo universitetssykehus kalte det for en glipp da Helsetilsynet ikke ble varslet om 21 feilaktige operasjoner før nær tre år senere. Blant dem som reagerte sterkt på dette var overlege Anne Dørum. FOTO: Faksimiler fra Dagens Medisins saker om dette. Foto:

OUS får krass kritikk i granskingsrapport

– Konsekvensene har vært omfattende, understreker den danske genetikkprofessoren i sin granskingsrapport om saken der 21 kvinner har fått operert bort bryst eller eggestokker – eller begge deler, feilaktig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I mars opprettet fylkeslegen i Oslo og Akershus tilsynssak mot Oslo universitetssykehus (OUS) etter at 21 kvinner feilaktig fikk operert bort bryst eller eggstokker, eller begge deler.
Nå foreligger granskingsrapporten fra den danske sakkyndige som ble hentet inn som uavhengig ekspert, professor Uffe Birk Jensen.

Les mer her: Fikk fjernet bryst og eggstokker – skulle ikke vært operert

ARVELIG KREFT

Variasjon i de to genene BRCA1 og BRCA2 kan være opphav til arvelig bryst- og eggstokkreft.Ved fullsekvensering av disse to store genene påvises en rekke genvarianter, hvor mye er normalvariasjon og noen varianter er forbundet med økt risiko for kreftsykdom.

 OUS feiltolket en spesielt genvariant som de mente ville gi kreft, og i perioden 2008 til 2014 fikk kvinnene beskjed om at de hadde genfeil i brystkreftgenet BRCA2, og OUS rådet dem derfor til å operere bort bryst og - eller eggstokker for å unngå å få alvorlig kreftsykdom senere i livet.

36 kvinner fikk dette rådet. 21 av dem fulgte det, av frykt for å få kreft.

Sykehuset tolket feil
Men i etterkant kom det fram at å ha denne spesielle genvarianten ikke gir noen sikker indikasjon på at personen faktisk vil utvikle kreft.

OUS har som eneste sykehus tolket denne som at den med sikkerhet ville gi kreft.

Uffe Birk Jensen skriver i sin rapport at det ikke på noe tidspunkt har vært bevist at denne genvarianten kan gjøre folk alvorlig syke.

– Bør ikke bruke testen
Til Dagens Medisin sier Birk Jensen at han ikke vil uttale seg om rapporten så lenge saken er under gransking, men på generelt grunnlag minner han om at genetikk-feltet er i stor endring.

– Vi skal være ydmyke overfor genetikken, og at det er skjedd en revolusjon på feltet de siste årene.

– Mener du at kvinnene ikke burde blitt testet?

– Generelt bør man ikke bruke denne genvarianten til testen. Jeg har ikke nok informasjon om historien til alle de aktuelle kvinnene til å uttale meg spesifikt om dem, sier han til Dagens Medisin.

Dagens Medisin har bedt Dag Undlien ved OUS om å uttale seg om innholdet i Birk Jensens rapport, men det ønsker han ikke. OUS og Undlien har frist til 1.desember til å gi sitt svar på rapporten til fylkeslegen.

Uffe Birk Jensen, som også er overlege ved Aarhus Universitetshospital, skriver i rapporten at han anerkjenner at Dag Undlien, leder for avdeling for medisinsk genetikk ved OUS, som har redegjort for saken overfor fylkeslegen, viser til studier som beskriver at det ikke alltid er lett å klassifisere varianter og at det i visse tilfeller ilegges skjønn.

– Men, forsetter Birk Jensen i rapporten:

– Problemet i denne aktuelle situasjonen er bare det at BRCA1 og BRCA2 formodentlig, og uten sammenligning, er de mest sekvenserte genene i hele verden, skriver Jensen.

– Det skyldes blant annet at forekomsten av sykdomsgivende mutasjoner er høy, og de kliniske konsekvensene er betydelige og alvorlige, hvilket denne saken klart illustrerer.

Mener OUS burde sjekket med andre
Birk Jensen forklarer i rapporten at grunnen til at han poengterer nettopp dette, er at han vil bringe på det rene at «det praktisk har vært mulig å finne laboratorie-partnere, som man har kunnet kommunisere med, når det var usikkerhet om hvordan man klassifiserer en bestemt variant i BRCA-genene, for å oppnå konsensus».

Klassifiseringen av hvor stor risikoen er for at en bestemt genvariant er sykdomsgivende, er delt i fem:

  • Klasse 1,2 og 3 er henholdsvis «sikre normalvarianter», «sannsynlige normalvarianter» og «variant av usikker betydning». Å få påvist en av disse vil ikke gi noen konsekvenser i form av behandling eller operasjon.

     

  • Klasse 4 og 5 er varianter hvor man mener det er overveiende sannsynlig, eller helt sikkert at varianten er sykdomsgivende, det vil si at personen har en betydelig øket risiko for å få kreft.  

Det er på bakgrunn av genvariant klassifisert som usikker – klasse 3 – at OUS valgte å gi råd til kvinnene om å la seg operere. En slik klasse 3-variant gir altså ikke noen sikre holdepunkter for om personen vil få kreft.

Birk Jensen er heller ikke overbevist om Undliens referanser til en artikkel om tolkning av akkurat denne genvarianten fra 2002, og skriver:

– Etter min mening er det ingenting i artikkelen som viser at genvarianten er sykdomsgivende.

– Danske laboratorier tilbyr ikke testen
Jensen gjør videre rede for at ingen danske laboratorier som tilbyr å sekvensere BRCA-gener, tilbyr test for denne genvarianten.

Videre har Jensen flere ankepunkter og kritiske bemerkninger til OUS’ forklaring, blant annet er han kritisk til hvordan kvinnene i denne saken er blitt informert, og viser til at «det fremgår ingen usikkerhet omkring variantens betydning i det skriftlige materialet som pasientene har mottatt».

– Uklart om svar kvinnene fikk
Han skriver også at han mener det er uklart hvilke rapporter som utgjør bakgrunnen for de svarene som de involverte kvinnen har fått:

– Jeg antar dog at de har fått svar som passer til en sikkert sykdomsgivende variant? Ellers ville de vel ikke fått foretatt de forebyggende operasjonene?, undrer Jensen.

Den foreløpige konklusjonen fra Uffe Birk Jensen er som følger:

– Dette er en svær og kompleks sak. Den er kompleks på grunn av tidsperspektivet ved at mange varianter, som tidligere er beskrevet som sykdomsgivende i disse årene blir omklassifisert til ikke sykdomsgivende varianter. På samme måte blir varianter som tidligere ble vurdert som sykdomsgivende, eller som usikre varianter, omklassifisert til sykdomsgivende varianter. Det gjelder ikke kun BRCA-gener, men en lang rekke gener. Det er de senere år oppstått en bedre «hygiene» når det kommer til å klassifisere genetiske varianter som også fremføres av Dag Undlien, skriver han.

 «Allikevel hefter jeg meg ved at ingen andre laboratorier synes å ha tilbudt test for denne genvarianten», understreker Birk Jensen.

– Jeg har ikke opplysninger om at andre norske laboratorier har tilbudt test for denne varianten, skriver han.

– På tross av at man (Undlien/OUS, journ.anm)  i rapportene gir uttrykk for en viss usikkerhet omkring varianten, så gjennomfører man gentest på friske familiemedlemmer for denne.

«Burde kommunisert med genetikerne»

– Jeg mener man burde kommunisert med de medisinske genetikerne som rekvirerte analysene om denne usikkerheten – det vil si; At laboratoriet har et ansvar for å stoppe en gentest dersom en medisinsk genetiker ved en feil rekvirerer en test for en klasse 3 variant. Man kan ikke ut fra det tilsendte materialet se hvordan et gentestsvar ser ut for en frisk person. Det er derfor ikke mulig å se på hvilken bakgrunn rådet er gitt.

– Har ikke fulgt best practice
– Jeg finner at man ikke burde ha benyttet denne genvarianten i genet BRCA til gentest for å undersøke om en person er disponert for bryst-eggstokkreft og at man ikke har fulgt best practice.

– Ingen bevis for at genvarianten gir sykdom
– Konsekvensene har vært omfattende når man ser på antallet kvinner som er blitt forebyggende behandlet. Det understreker alvorligheten i fortolkningen av genetiske varianter.

– Jeg finner ikke at det på noe tidspunkt har vært bevis for at denne genvarianten er sykdomdsgivende, konkluderer Uffe Birk Jensen.

Han skriver for øvrig at han dog finner at det er gjort flere tiltak for å forhindre at lignende tilfeller oppstår igjen.

Får erstatning

12 av kvinnene har per i dag henvendt seg til Kreftforeningen, som tilbød dem gratis rettshjelp, opplyser Kreftforeningen.

 Norsk pasientskadeerstatning (NPE)  har mottatt fem klager fra kvinnene, fire av kvinnene har fått tilkjent erstatning, og ytterligere en sak er til behandling, opplyser NPE til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS