Gjennom data fra Medisinsk fødselsregister har det blant annet kommet frem at vi har en tredobling av førstegangsfødende 40-åringer nå, i forhold til for 50 år siden. Foto: Thinkstock

Har kartlagt fødselsdata i 50 år

Gjennom sin 50 år lange historie har Medisinsk fødselsregister gitt kunnskap om krybbedød, alder på førstegangsfødende og om det ble økt forekomst av misdannelser hos nyfødte etter Tsjernobyl-ulykken.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I år er Medisinsk fødselsregister, som også er verdens første nasjonale medisinske fødselsregister, 50 år.

Det ble etablert for systematisk å overvåke og observere hvordan det går med gravide, fødende og de nyfødte. Fødselsregisteret var ledd i et befolkningsbasert overvåkingssystem som blant annet skulle fange opp og forebygge trusler mot fosteret.

Grunnlag for å oppdage faresignaler
Bakteppet var Thalidomid-katastrofen som noen år tidligere hadde sjokkert en hel verden. Mer enn 10.000 barn, også noen i Norge, ble født med alvorlige misdannelser etter at gravide på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet hadde brukt et kvalmestillende medikament under svangerskapet.

– Medisinsk fødselsregister har i 50 år spilt en viktig rolle i arbeidet med å kartlegge og forbedre forholdene knyttet til svangerskap og fødsel, sier Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.

Etter at helsepersonell begynte å melde opplysninger til Medisinsk fødselsregister, har registeret levert kvalitetssikrede helsedata til helsetjenesten, forskere og myndigheter.

– I registeret fins det data om risikofaktorer, svangerskap, fødsler og om hvordan det går med mor og barn. Dette gir grunnlag for å oppdage faresignaler og utviklingstrekk som har hatt betydning for svangerskaps- og fødselsomsorgen, sier fagdirektøren.

Forhindret krybbedød
En av milepælene i registerets historie er knyttet til krybbedød. Ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret ble det dokumentert at det pågikk en krybbedødsepidemi på 1970- og 1980-tallet.

– Etter hvert fant man ut at krybbedød var forbundet med at barna ble lagt til å sove i mageleie, og det ble derfor gitt klare råd om å legge barna på ryggen. Da dette faktisk ble gjort, kunne vi vise en dramatisk nedgang i krybbedød, sier professor Lorentz M. Irgens. Han ledet Medisinsk fødselsregister i 25 år fra 1982 til 2007.

En annen utfordring var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Det var en utbredt bekymring at ulykken kunne føre til økt forekomst av medfødte misdannelser. Ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister kunne man fastslå at det ikke var noen slik økning.

Ved hjelp av dataene som har blitt hentet inn over 50 år, har man også sett noen tydelige utviklingstrekk. De er blant annet at rett til barnehage har gitt flere sommerfødsler, førstegangsfødende er blitt seks år eldre, vi har fått en tredobling av førstegangsfødende 40-åringer og at fødsler på overtid er betydelig redusert.

Forskningsprosjekter
Også andelen fødte som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning har steget: fra 0,01 prosent i det første året (1984) slik behandling ble rapport til registeret, til 4,0 prosent i 2016. Dette året ble 2563 barn født etter assistert befruktning.

I tillegg til å samle inn egne data har Medisinsk fødselsregister, sammen med Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og andre norske helseregistre, bidratt med helsedata til en rekke forskningsprosjekter i Norge og internasjonalt. 

Powered by Labrador CMS