Nesten alle sykehus må ta ammegrep

SANDVIKA: – Vi jobber med ammeveiledning hele tiden, uten opphold. Det nytter ikke med skippertak i perioden hvor undersøkelsen pågår. Vi som jobber her har «passion» for tidlig tilknytning som en del av folkehelsen, og amming er en viktig del av dette, sier avdelingsjordmor Kjersti Nordrum på Bærum sykehus i Vestre Viken.

Resultatene fra en ny undersøkelse viser at Bærum sykehus, sammen med Ringerike sykehus i Vestre Viken og Tynset fødestue, er de eneste barselavdelingene som ble godkjent som mor-barn-vennlige. Det kommer Håkon (to dager gammel) og foreldrene hans til gode, som får god veiledning på Bærum sykehus.

– Han sover mye, og vi sliter litt med ammingen. Men alle som har vært innom her hjelper godt til, jeg får tips og prøver og ser hva som funker best, sier Kathrine Sekkelsten fra Sandvika.

Familien setter pris på roen som er på barselavdelingen, hvor alle har enerom.

– Jeg ble overrasket over at det er 1600 fødsler her i året. Det er så stille og rolig overalt, sier Terje Sekkelsten.

Krav på opplæring
Det er Nasjonal kompetansetjeneste for amming som evaluerer hvilke sykehus som tilfredsstiller kravene for å kunne kalle seg mor-barn-vennlig.

– I år var det faktisk bare tre av føde- og barselavdelingene som ikke fikk anmerkninger. Resten har fått kommenterer om at de må gå gjennom ammeprosedyrene og gjøre endringer. Disse sykehusene får en frist på seks måneder til å rette opp forholdene. Dersom de gjør det, får de beholde statusen som mor-barn-vennlig. Hvis de ikke tar grep, vil de miste kvalitetsstempelet, sier jordmor Anette S. Huitfeldt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Det er Stortinget som har bestemt at landets fødeavdelinger skal drives i samsvar med Verdens helseorganisasjons (WHO) ti kriterier for vellykket amming. Her heter det blant annet at nyfødte ikke skal gis morsmelkerstatning uten medisinsk grunn, at mødrene skal få opplæring i amming og at mor og barn skal få mulighet til å være sammen hele døgnet, også rett etter fødsel.

Gir for mye tillegg
Undersøkelsen avdekker at det er store forskjeller i hvordan dette praktiseres ved landets fødeavdelinger.

– De fleste sykehusene har fått to til fem anmerkninger. Det er ikke uoverkommelige krav, så det bør være mulig å oppnå det WHO krever for vellykket amming, kommenterer Mette Ness Hansen, jordmor ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Evalueringen bygger på en spørreundersøkelse blant de nybakte mødre, samt personalets registrering av bruk av morsmelktillegg. En rekke sykehus har ustrakt bruk av morsmelktillegg på barsel, og halvparten av sykehusene er derfor pålagt å gjøre nye registreringer og innføre tiltak. I tillegg syndes det med tidlig introduksjon av smokk og sprikende ammeveiledning.

– De første dagene på barsel har stor betydning for videre ammeforløp, det er en viktig og sårbar periode. Forskning viser at morsmelkerstatning på barsel er en indikator for kortere ammeforløp, og barn og mor kan dermed gå glipp av viktige helsefordeler. Det syndes nok en del blant personalet fordi det er lett å gi tillegg til et urolig barn i stedet for å bruke andre tiltak, sier Hansen.

Bruker tegneserie
Ved Bærum sykehus jobber de systematisk for å oppnå de gode resultatene.

– Vi bruker metodikk fra pasientsikkerhetsprogrammet til å forankre dette med 15 minutters daglige tavlemøter hvor vi går gjennom hver pasient. Dersom det er risiko for vektnedgang eller kvinnen trenger oppfølging med amming, kobler vi inn mer erfarent personell, forteller avdelingsjordmoren.

SØVNIG: To dager gamle Håkon må vekkes når det er på tide med nytt måltid. Foto: Vidar Sandnes

Hver eneste kvinne får en velkomstsamtale, som følges opp. På hvert rom er det også en tavle, hvor kvinnen i samarbeid med barnepleier eller jordmor, kan skrive opp hva som er viktigst for henne under oppholdet.

– Vi bruker tid på å snakke om hvordan man kan se tidlige tegn på sult hos barnet fordi dette er et punkt hvor vi ikke har gjort det så bra tidligere. Vi deler ut en tegneserie med hjelp til tolkning av barnet, sier Nordrum.

Snuoperasjon i Ringerike
Ringerike sykehus mistet kvalitetsstempelet som mor-barn-vennlig i 2015 som følge av for høyt forbruk av morsmelkerstatning. Nå er de derimot blant de beste i klassen.  

– Hva har dere gjort for å snu utviklingen?

– Vi har gått gjennom rutinene og hatt ny undervisning, i tillegg til at en jordmor har tatt videreutdanning i amming. Vi er blitt mer bevisst på å pumpe ut melk fra mor og heller blande med vann for å få litt mengde, i stedet for å ty til morsmelktillegg. Alt handler om bevisstgjøring, sier Bente Steffensrud, fagjordmor ved Ringerike sykehus.

Ringer opp mødrene
Stavanger universitetssykehus utmerker seg ved at de har svært mange mødresvar. Her deltok 219 mødre i undersøkelsen, mens Haukeland bare mobiliserte 26 mødre og Oslo universitetssykehus innhentet svar fra 96 mødre. Kompetansetjenesten for amming håper flere sykehus kan lære av Stavanger for å sikre god kvalitet på undersøkelsen.

– Hva gjør dere for å få mange svar?

– Vi anser dette som en veldig viktig undersøkelse og legger mye arbeid i det. Vi informerer kvinnene om undersøkelsen og oppfordrer dem sterkt om å svare tre ganger i løpet av oppholdet. Det tas opp i velkomstsamtalen, i oppfølgingssamtale og ved utskrivning. Vi har en pc tilgjengelig som kan brukes til dette, og ringer i tillegg opp en del kvinner for å minne dem om undersøkelsen etter at de har reist hjem, sier avdelingsjordmor Anne Gro Mjærum på barselshotellet på Stavanger universitetssykehus (SUS).

Årets undersøkelse avdekket at SUS ikke i tilstrekkelig grad informerer mødrene om smokkbruk.

– Nå går vi gjennom rutinene for å styrke dem på dette området. I tillegg til å informere om farene med mulig sugeforvirring, vil vi være enda tydeligere på at bruk av smokk kan gjøre at barnet går ned i vekt fordi de suger på smokk i stedet for brystet, som gir mindre melkeproduksjon hos mor, sier Mjærum.

Tønsberg ga opp å bli godkjent
Tønsberg sykehus har, som eneste sykehus, valgt å ikke delta i undersøkelsen. Dermed kan de ikke kalle seg et mor-barn-vennlig sykehus. Tønsberg mistet kvalitetsstempelet allerede i 2014 og klarte heller ikke å forbedre seg godt nok til å bli godkjent året etter.

– Hvorfor har dere valgt å stå utenfor den siste undersøkelsen?

– Vi så at vi ikke var kommet lenger i forbedringsarbeidet i løpet av 2016, og valgte derfor å ikke svare opp undersøkelsen i 2016. Seksjonen ønsker å bli godkjent som mor-barn-vennlig sykehus, men ser at det må ytterligere forbedringsarbeid til for å komme i mål, skriver Irene Jensen, seksjonsleder for føde og barsel ved Sykehuset i Vestfold, i en epost til Dagens Medisin.

Sykehuset er tidligere ikke godkjent fordi de gir for mye morsmelktillegg og at mødrene opplever informasjonen som forvirrende og lite entydig. Derfor utformer de nå skriftlig informasjonsmateriell.

– Seksjonen har startet et omfattende prosjekt hvor alle rutiner og oppgaver skal gjennomgås. Barselstilbudet er en stor del av prosjektet og vi regner med at dette har gunstig effekt på dagens praksis, sier Jensen.

Avklaring: I artikkelen kommer det frem at ett av sykehusene blander ut utpumpet kolostrum (råmelk) med vann. Nansjonal kompetansetjeneste for amming vil understreke at dette ikke er anbefalt praksis. Morsmelk skal gis ufortynnet til det nyfødte barnet.

Dersom barnet ikke kan die ved brystet og mor må håndmelke for å kunne gi barnet kolostrum, er det anbefalt å håndmelke i en teskje og gi kolostrum direkte i barnets munn, alternativt suge kolostrum opp i en 1ml sprøyte og gi det direkte i barnets munn.

Ufortynnet kolostrum skal legge seg som en beskyttende hinne på barnets tarmoverflate og forhindre at sykdomsfremkallende faktorer kan feste seg på tarmveggen og forårsake sykdom hos barnet, skriver jordmor Anette Schaumburg Huitfeldt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming til Dagens Medisin.