Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Direktoratet må utrede screening – nå!

Nå må Helsedirektoratet utrede screening for atrieflimmer – slik at Norge kan starte screening i de store risikogruppene for uoppdaget flimmer.

Publisert: 2016-10-09 — 19.53 (Oppdatert: 2016-10-09 — 20.00)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Kronikk: Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)

NY TEKNOLOGI gir muligheter for å nå mange uten store kostnader. Uansett vil screening være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å avdekke uoppdaget flimmer, kan vi forhindre 700–1500 hjerneinfarkt årlig, ifølge eksperter.

Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag, og pasienter med hjerneslag som følge av atrieflimmer, har høyere dødelighet og lavere funksjonsnivå enn andre typer hjerneslag. Om lag en tredel av hjerneslagene – opp imot 5000 i året – kan være forårsaket av atrieflimmer, ifølge konklusjonen under Den tredje nasjonale konferanse for hjertet og hjernen i Oslo tidligere i år. Og en stor andel av hjerneslagene kan forebygges med medisiner som hindrer dannelse av blodpropper.

RISIKO. Mange av dem som får kortvarig flimmer, får normal hjerterytme tilbake innen relativt kort tid, og de fleste med atrieflimmer får ikke hjerneslag. Risikoen for slag er likevel fem ganger større for en med atrieflimmer sammenlignet med en uten flimmer. Ved blodpropp stenges blodtilførselen til deler av hjernen, og da får man et infarkt i området som mister blodtilførsel. Disse slagene er ofte store og kan derfor gi stor hjerneskade. Både anfallsvis og kronisk atrieflimmer kan gi slike hjerneslag.

Typisk for atrieflimmer er også at man i hjernen – ved CT/MR-undersøkelser – finner tegn til flere slag, som følge av at flere propper har gått fra hjertet til hjernen. Ofte også til begge sider av hjernen.

ADVARSEL. Under hjerte- og hjernekonferansen ble det også vist til at cirka 150.000 kan ha atrieflimmer i Norge, og av dem er det trolig rundt 50.000 som har det uten å være klar over det.

Forekomsten av flimmer og risikoen for slag øker med alderen. Under LHL Hjerneslags slagkafé i Oslo 8. februar i år advarte professor David Russell mot ikke å ta koblingen atrieflimmer og hjerneslag alvorlig. Han frykter en sterk økning av hjerneslag forårsaket av flimmer frem mot 2040 dersom vi ikke gjør mer for å oppdage og behandle flimmer før det gir slag.

RASK BEHANDLING. Ved hjelp av ny teknologi er det mulig å stille diagnosen ved hjelp av blant annet tommel-EKG, som er en liten plate som man legger tommelen på ved symptomer, og hvor EKG registreres. Gjennom å ta i bruk nye teknologiske løsninger, kan man nå flere og foreta flere målinger. Ved å stille riktig diagnose, kan man få riktig oppfølging og behandling. Behandling av atrieflimmer avhenger av hvor lenge man har hatt flimmer, hvor mye flimmeret påvirker den som har det – og hvilke symptomer vedkommende har.

Ved å starte rask behandling med medisiner som motvirker blodproppdannelser i hjertet, kan man forebygge atrieflimmer-assosiert blodpropp, og slik forebygge slag.

SCREENING. LHL har foreslått et nasjonalt tilbud om screeningløsninger for atrieflimmer hos personer over 65 år. Dette kan skje i offentlig regi – eller gjennom å motivere til bruk av nye teknologiske løsninger for privatpersoner. Hvordan det kan skje, og hvilke avgrensninger det skal ha, må helsemyndighetene ta stilling til, men det er mulig å starte med et pilotprosjekt, hvor ny teknologi kan gjøre det enkelt og rimelig å foreta screening.

Det antydes at mellom 700–1500 hjerneslag kan forhindres årlig i Norge med screening for atrieflimmer. I Sverige har Lars-Åke Levin, professor i helseøkonomi ved Linköpings Universitet, påpekt at man for hver av 1000 personer som blir screenet i aldersgruppen 75 år, kan unngå åtte hjerneslag. Han har antydet at screening av 1000 personer koster én million kroner. Trolig vil kostnadene som følge av teknologiutviklingen bli lavere. Uansett vil screening for atrieflimmer gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, da et hjerneslag i snitt koster samfunnet rundt 600.000 kroner og hjerneslag koster samfunnet totalt over 10 milliarder kroner i året.

TA GREP! Det viktigste er at dette tiltaket vil redusere menneskelige lidelser og død, og dette kan ikke måles i kroner og ører. Screening vil medføre at flere med atrieflimmer diagnostiseres og får adekvat behandling.

I et brev til LHL Hjerneslag 25. april opplyser avdelingsdirektør Anne-Stina Nordmo i Helsedirektoratet at direktoratet er i gang med en første og grunnleggende vurdering av screening ved atrieflimmer med utgangspunkt i de retningslinjer og prosedyrer som er under etablering ved slike utredninger. Direktoratets vurderinger vil gi svar på hvordan de går videre. På bakgrunn av denne vurderingen kan det besluttes å gjennomføre en større utredning. Det er denne utredningen LHL ønsker blir iverksatt, og at det blir fortgang i arbeidet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2016

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!