Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØYEBLIKKELIG HJELP: Helse Sør-Øst er den eneste regionen som i perioden 2012-2015 har hatt en nedgang i antallet akuttinnleggelser per 10.000 innbyggere i alderen 0-17 år. Arkivfoto

ØYEBLIKKELIG HJELP: Helse Sør-Øst er den eneste regionen som i perioden 2012-2015 har hatt en nedgang i antallet akuttinnleggelser per 10.000 innbyggere i alderen 0-17 år. Arkivfoto

Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom

I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012.

Annons:
“Det er ikke lett å gi en enkel forklaring.”

- Ketil Motzfeldt Klem, leder av Barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Fra 2012 til 2015 økte raten av øyeblikkelig-hjelp innleggelser (ø-hjelpsraten) i psykisk helsevern for barn og unge i alderen 0-17 år (BUP) fra 11 til 16 per 10.000 innbyggere.

Det er en økning på 45 prosent. Raten uttrykker ø-hjelpinnleggelser i forhold til antall innbyggere i aktuell alder.

Det viser Helsedirektoratets nye Samdata-tall for spesialisthelsetjenesten 2015.

Også økt andel
Andelen ø-hjelpsinnleggelser, det vil si prosentandel ø-hjelp i forhold til alle innleggelser, økte i samme periode fra 47 prosent til 61 prosent.

Størst økning i andelen ø-hjelpinnleggelser hadde Helse Sør-Øst, med 15 prosentpoeng økning, mens Helse Nord hadde lavest, med 9 prosentpoeng økning i andelen.

Leder av Barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Ketil Motzfeldt Klem, synes det er vanskelig å kommentere økningen i ø-hjelpsraten.

– Det er ikke lett å gi en enkel forklaring. Det kan være uttrykk for konsekvensene av en ønsket utvikling, med mindre bruk av døgnopphold og mer poliklinisk virksomhet, som mange klinikere har anstrengt seg for å få til. En annen mulig forklaring kan være enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger med akutte problemstillinger, sier Ketil Motzfeldt Klem til Dagens Medisin.

Store regionale forskjeller
Det er store forskjeller mellom regionene: Helse Vest har høyere rate og høyere andel ø-hjelpsinnleggelser enn de andre regionene. Helse Sør-Øst har hatt en nedgang i ø-hjelpsraten, og har nå den laveste raten.

Andelen ø-hjelpsinnleggelser har imidlertid holdt seg stabil, og ligger nær landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge har hatt en økning både i rate og andel ø-hjelpsinnleggelser og ligger nå nært landsgjennomsnittet.

I Helse Nord ligger ø-hjelpsraten på samme nivå i 2015 som i 2010. På grunn av flere innleggelser totalt, har regionen likevel lavere andel ø-hjelpsinnleggelser enn de øvrige.

– At det er lavere bruk av øyeblikkelig i Helse Nord kan jo kanskje skyldes at de også har flest behandlere og størst andel av barnebefolkning i behandling, spekulerer Motzfeldt Klem.

Mer intensiv behandling
I fem-årsperioden har antallet døgnplasser i BUP vært konstant, det har ikke vært noen særlig endring i antallet pasienter og utskrivninger fra døgnenhet. Antallet oppholdsdøgn viser imidlertid endringer, hvor det har vært stor økning i Helse Sør-Øst, mens Helse Vest har hatt stor reduksjon.

Antallet polikliniske konsultasjoner per tusen innbyggere har økt med cirka 13 prosent i BUP siste femårsperiode. Til sammenligning har økningen vært på drøyt 16 prosent for voksne og på nær 36 prosent for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Totalt blir det ikke så enkelt å tolke økningen. Det kan være et bilde på samme trend som man har sett i data om økt salg av antidepressiva til jenter mellom 15-19 år, og i Ungdata som har registrert økt depressive symptomer hos jenter i samme aldersgruppe, kommenterer Motzfeldt Klem og legger til:

– Det har vært en vekst i antall stillinger nasjonalt, samtidig med at det har vært fokusert på registrering, mer direkte pasientarbeid, mindre reise og møter med samarbeidspartnere de siste årene. Dette kan ha bidratt til økningen.

Motzfeldt Klem mener det også ser ut som om flere i BUP får mer intensiv behandling enn før.

– Nå får barn og unge i gjennomsnitt 19 konsultasjoner per år. Fore fire-fem år siden var vi nede i 8-10 konsultasjoner årlig.

Ikke i mål
Selv om helseministeren har gitt helseforetakene i oppdrag å prioritere psykisk helsevern og TSB, var veksten i psykisk helsevern, sammenlignet med somatikken, ikke like tydelig som i TSB.

Det har riktignok vært en økning i poliklinisk aktivitet i psykisk helsevern, men det har ifølge Helsedirektoratet vært en svakere utvikling hva gjelder kostnader, ventetid og årsverk.

– Psykisk helsevern når dessverre ikke målene i samme grad, og her må helseregionene styre utviklingen i ønsket retning, uttaler helsedirektør Bjørn Guldvog på Helsedirektoratets nettside.

Kommentarer

  • dag coucheron 21.09.2016 15.07.42

    Som artikkelen viser er det ikke et spørsmål om innholdet i behandlingen. Bare om antall konsultsjoner. Et enkelt råd: Slutt å tro at piller er behandling! Begynn å snakke med den som lider og søker hjelp. I lenden sparer man tid, penger og mye menneskelig lidelse. Et åpent, varmt og nysgjerrig sinn hos en unevrotisk helsearbeider er mer verdt enn fine titler. Du lærer ikke medmenneskelighet av en lærebok men av mor/far eller en annen nærstående.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!