Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Antipsykotika – og alvorlige psykiske lidelser

– Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika, særlig ved ikke-psykotiske lidelser. Dette var én av grunnene til at jeg trakk meg fra utvalget som skulle utarbeide behandlingsretningslinjer for bipolare lidelser, skriver Ulrik Malt.

Annons:

Innlegg: Ulrik Fredrik Malt, overlege ved avdeling for forskning og undervisning, Nevroklinikken ved OUS og professor dr.med. emeritus, Institutt for klinisk medisin, UiO

DEN PÅGÅENDE debatten om verdien av antipsykotika i behandling av alvorlige psykiske lidelser preges av manglende differensiering av hvilke lidelser vi diskuterer. Det finnes flere ulike typer psykoser: Ulike former for schizofrene lidelser; akutte polymorfe psykoser; schizoaffektive psykoser; psykoser som ledd i en bipolar type 1 – manisk-depressiv – lidelse hvor det både kan være tale om depressive psykoser og maniske psykoser samt ikke-bipolare depressive psykoser.

I tillegg kommer akutte og episodiske former for psykoser ved ulike sykdommer som rammer nervesystemet, som eksempelvis sentralnervøse utviklingsforstyrrelser, epilepsi og demens.

UNYANSERT. Forløpet av disse ulike formene for psykoser er forskjellig. Også behandlingen vil variere, det være seg akutt behandling eller indikasjon for vedlikeholdsbehandling og valg av type vedlikeholdsbehandling. Dessuten kan bivirkninger av ikke-psykiatriske legemidler fremprovosere psykoser hvor bruk av antipsykotika kan være et av flere behandlingsalternativer.

Å diskutere for eller imot bruk av antipsykotika ved psykoser som om dette omhandler like tilstander, er derfor for unyansert.

BEHANDLINGSRESULTATET. I debatten er det en rekke til dels svært sinte innspill fra personer som har opplevd alvorlige bivirkninger av antipsykotika og også manglende effekt uten at de har opplevd at behandlere tok hensyn til deres opplevelser. Flere studier viser at behandlere tenderer til å registrere færre bivirkninger ved bruk av antipsykotika enn pasientene. Behandlere tenderer også til å vurdere alvorligheten av bivirkningene som mindre enn pasientene.

Bruk av kvantitative – standardiserte spørreskjemaer eller intervjuer med fokus på bivirkninger – så vel som kvalitative – åpne intervjuer, pårørendeinformasjon – for å vurdere effekt og bivirkninger, er viktige tiltak for å motvirke slike feilvurderinger fra behandlernes side. Dette kan medføre raskere iverksetting av tiltak for å justere behandlingen, og også forbedre samarbeidet med pasient og pårørende, som er helt vesentlig for godt behandlingsresultat.

DØDSFALL. I debatten anføres også at antipsykotika kan fremprovosere dødsfall. Akutt død forekommer, særlig ved høy dosering, om enn svært sjelden (4.7 per 10.000 pasient år i aldersgruppen 30–34 år; 47.6 per 10.000 i aldersgruppen 70–74 år).

Det hører med i dette bildet at såfremt antipsykotika brukes på korrekt indikasjon, i korrekt dose (med justering over tid, oftest nedjustering av dosen og i noen tilfeller også full seponering) og i nært samarbeid med pasient og pårørende hvor psykososiale intervensjoner er en del av behandlingen, vil det være færre alvorlige bivirkninger av antipsykotika og dødeligheten, som også kan være forårsaket av lidelsenes biologiske implikasjoner og helseskadelig adferd fra pasientens side, vil være betydelig redusert (25%?)i forhold til behandling hvor slike aspekter ikke vektlegges i behandlingen.    

HØYT FORBRUK. Likevel, det er min oppfatning at det i dag brukes for mye antipsykotika, særlig ved ikke-psykotiske lidelser. Dette var også én av grunnene til at jeg trakk meg som medlem av utvalget som skulle utarbeide behandlingsretningslinjer for bipolare lidelser. Slik jeg vurderer forskningskunnskapen, og ut ifra mine kliniske erfaringer, anbefaler man i disse retningslinjene i for stor grad bruk av antipsykotika fremfor andre langt mindre potensielt skadelige medikamentelle alternativer.

Men når dette er sagt, er det også min mening at forskning så vel som klinisk erfaring entydig tilsier at fornuftig bruk av antipsykotika spesielt ved lidelser innenfor det schizofrene spektrum, ofte er effektivt for å lindre smertefulle symptomer og fremme muligheter for målrettet psykososiale tiltak – og dermed bidrar til bedring av livskvalitet hos pasienten, også hos pårørende.

Oppgitte interessekonflikter:
Ulrik Fredrik Malt har vært leder av Scandinavian College of Neuropsychopharmacology og viseleder av Verdens Psykiaterforenings seksjon for farmakoterapi. Han er hovedforfatter av kapitlet om psykofarmaka i Lærebok i psykiatri (Oslo: Gyldendal akademiske 2014) og har mottatt honorar for å forelese om psykofarmaka av en rekke legemiddelfirmaer, Norsk Psykiatrisk Forening og ulike sykehus – og holdt kurs og forelest om psykofarmaka ved en rekke internasjonale fagmøter.

Kommentarer

  • Walter Keim 22.01.2018 09.06.14

    Nyere forskning viser at pasienter uten medikamentell behandling har bedre prognoser for et godt og verdig liv (recovery) versus pasienter på medisiner på lang sikt. Her er det viktig å se på langtidsresultater. Der finnes ingen evidens for antipsykotika etter 3 år. Der finnes ingen evidens for fremme av recovery med antipsykotika (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Her er en oppsummering av evidens for medisinfri behandling: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html Denne forskning blir dessverre ignorert bl. a. Morrison et al 2014 og Paul M. Grant et al 2017 og mange flere.

  • Walter Keim 13.11.2016 14.30.56

    Hva med evidens for langtids vedlikeholdsbehandling? Martin Harrows langtidsforsøk (4.2, 4.5) viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie bekreftet resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6%. med antipsykotika (4.7). Det er denne virkligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery. Finland Open Dialogue er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_MRA.html

  • PST 15.08.2016 22.41.28

    Ta fra legen dens felleskatalog og du undergraver dens religion. Selv om det er religionsfrihet i vårt land, la ikke denne frihet ramme de ikketroende slik det har skjedd gjennom alle tider og fremdeles skjer.

  • Ulrik Fredrik Malt 09.08.2016 18.55.21

    Det er korrekt at antipsykotika selv om de brukes på korrekt indikasjon, kan gi plagsomme bivirkninger. Men det er i seg selv ikke nødvendigvis et argument mot antipsykotika. Gitt at det fortsatt er behov for antipsykotika tilsier forekomst av bivirkninger at dosen må justeres eller at man må vurdere bytte av legemiddel. Også andre tiltak kan være nødvendig. Kort sagt: Det er fortsatt plass for antipsykotika, men løpende medisinsk kontroll er viktig. - Det er svært svak dokumentasjon for effekt av medisinfrie behandlinger av schizofreni, men det kan likevel være noen som kan ha nytte av det. Problemet er at vi dag ikke vet nok om hvem som vil profitere mest på et slikt tilbud. Forsøk med medisinfrie tilbud kombinert med psykoterapi ved Gaustad sykehus for noen tiår tilbake fungerte svært dårlig. - For øvrig savner jeg pårørendeperspektivet. Mange pårørende opplever ekstreme belastninger når et sykt familiemedlem ikke vil ta medikasjon.

  • Gunn Kristiansen 09.08.2016 15.16.38

    Brukerne krever ikke bare medisinfrie behandlingstilbud. De krever et paradigmeskifte. Psykiaterne (med deres evidensbaserte kunnskap) må stige ned fra sin høye hest og begynne å prate med folk. Kanskje er Malt den første til å innse nettopp det. Behovet for profesjonen (og noe av fagkunnskapen) blir ikke borte, det vil fortsatt være en ledig plass til psykiateren i de tverrfaglige behandlingsteamene som setter pasienten i sentrum.

  • Ønsker å være anonym 08.08.2016 19.02.54

    Jeg har jobbet i Troms, som hjelpepleier. Overmedisinering er et stort problem der, jeg har tilogmed hørt pårørende si "ta en pille så stille". De alvorlige bivirkningene til noen av medisinene som Trilafon er faktisk verre en sykdommen. Jeg har sett livskvaliteten til spesielt unge pasienter, sterk redusert etter cocktailer med div medikamenter og leger som ønsker "eksperimentere" med forskeligge kombinasjoner etter pasienten har lidd under de gamle. Demoraliseringen av spesielt mannlig personellet og likegyldigheten av de som har vært en stund der kan ikke fortsette som det gjør i dag. Det aller største problemet er ansvarsfraskrivelse. det virker som vi gjør noe galt hele tiden. Beklager at om dette støtter noen, men det ingen som tar tak i dette. Og Antipsykotika løser ingen problemer, bare utsetter dem.

  • Gunn Kristiansen 08.08.2016 14.07.46

    Da veilederen for bipolare lidelser ble utviklet satt jeg i referansegruppa. I et møte traff jeg Ulrik Malt, Jeg husker han som en meget hyggelig og høfflig person og da jeg etterlyste en liste over den brukerlitteraturen arbeidsgruppa støttet seg til, ristet han beklagende på hodet og sa at den litteraturen dessverre ikke eksisterte. I det øyeblikket innså jeg at jeg måtte begynne å skrive selv.

  • Fredrik Garmannslund 06.08.2016 18.57.04

    Jeg tenker at særlig personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser får for mye antipsykotiske midler. Men bør ikke en med bipolar lidelse ha antipsykotika ved en psykotisk episode?

  • Ulrik Fredrik Malt 05.08.2016 19.04.44

    Se også et flott innlegg i Psykologtidsskriftet juli 2016 av kommunelege Elisabeth Swensen: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=467044&a=3

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!