I PASIENTENS FAVØR: Dersom journalen er mangelfull eller mangler helt, kan NPE ikke vurdere om behandlingen har vært i tråd med god medisinsk praksis. Da kommer tvilen erstatningssøkeren til gode. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:

114 fikk erstatning på grunn av mangelfull journal

– Fordi viktige opplysninger ikke er blitt ført inn i journalene, ser vi at det har ført til feil diagnose, feilmedisinering, feil behandling eller at pasienten ikke har fått behandling, sier Ida Rashida Khan Bukholm i NPE.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

HØYT ANTALL: – Jeg synes det er relativt mange saker, spesielt når vi vet at dette har ført til at pasientene har fått en skade, sier seksjonssjef Ida Rashida Khan Bukholm i NPE. Arkivfoto

Norske pasientskadeerstatning (NPE) har gjennomgått de erstatningskravene som har fått medhold på grunn av mangelfulle journaler i femårsperioden 2011–2015.
I 114 saker har erstatningssøker fått medhold på grunn av manglende dokumentasjon i saken.

– Mangelfull dokumentasjon kan gi alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen og oppfølgingen av pasientene. Fordi viktige opplysninger ikke er blitt ført inn i journalene, ser vi at det har ført til feil diagnose, feilmedisinering, feil behandling eller at pasienten ikke har fått behandling, sier lege og seksjonssjef i NPE, Ida Rashida Khan Bukholm til Dagens Medisin.

«Toppen av isfjellet»
Ved noen av sakene har det ikke vært mulig å fastslå med sikkerhet om manglende dokumentasjon i journal kan knyttes direkte til pasientskaden. I slike tilfeller kommer tvilen pasienten til gode.

– Dersom journalen er mangelfull, eller mangler helt, kan vi ikke vurdere om behandlingen har vært i tråd med alminnelig god medisinsk praksis. Tvilen vil da komme erstatningssøkeren til god, og vi vil ofte gi medhold, uttaler seniorrådgiver Tore Grøtholm i NPE. 
Tillegges stor vekt
Ifølge NPE har Høyesterett i flere dommer sagt at journaler skal tillegges større vekt enn senere uttalelser fra partene i saken.

– Journalen veier alltid tungt i vurderingen om erstatning, påpeker Bukholm.

– Det er drøyt 20 saker i året hvor pasienter får medhold. Synes du dette er mange?

– Ja, jeg synes det er relativt mange saker, spesielt når vi vet at dette har ført til at pasientene har fått en skade. De 114 er jo bare medholdssakene og de vi i NPE kjenner til, og jeg frykter dette er toppen av isfjellet, svarer Bukholm.

Journalen veier alltid tungt i vurderingen om erstatning Ida Rashid Khan Bukholm, leder av avdeling for pasientsikkerhet og statistikk i NPE

Mye innen ortopedi
Hun understreker viktigheten av å dokumentere pasientinformasjon skriftlig.

– Slike feil burde ikke ha forekommet, og manglende journaldokumentasjon klarer vi ikke å gjøre noe annet med å bidra til en holdningsendring. Derfor mener jeg det er viktig å rette fokus på dette. For eksempel ved vaktskifte på sykehus kan muntlig informasjon være vanskelig og kan lett misforstås og må derfor dokumenteres skriftlig.

– Gjelder medholdssakene sykehusjournaler eller journaler hos fastlege?

– Det er en blanding, og vi ser at noen fagområder utmerker seg ved å ha mange erstatningssaker. Dette gjelder ortopedi, kosmetisk plastikkirurgi og tannhelsetjenesten, svarer Bukholm, som leder avdelingen for pasientsikkerhet og statistikk i NPE.

Journalforskrift
Alt helsepersonell omfattes av journalforskriften, som beskriver hvordan helsepersonell skal føre journaler. Journalene bør ifølge NPE blant annet si noe om

  • pasientens sykehistorie (anamnese)
  • behandlingsalternativer (hvorfor velges én behandling og ikke en annen, dersom det er flere mulige alternativer)
  • behandling (dokumentasjon på hvordan behandlingen er utført)
  • diagnostisering (grunnlaget for at en diagnose stilles)
  • informasjon (forhold som er diskutert med pasienten/informert samtykke, har de fått vite om risiko for mulige komplikasjoner)

Journalen og eventuelle bilder, røntgenbilder, prøvesvar og lignende skal gjøre det mulig å vurdere den behandlingen pasienten fikk.

Powered by Labrador CMS