Tid for paradigmeskifte?

Per Løkken, professor emeritus i farmakologi
EN LEDERARTIKKEL i The British Medical Journal, under tittelen Lyme Disease: Time for a new approach? bør mane til refleksjoner og ettertanke i vårt dogmetro-konvensjonelle medisinske borreliosemiljø og hos norske helseautoriteter.
Tidlig på 1980-tallet viste to australske leger at spiroketen Helicobacter pylori er hovedårsaken til magesår. De dokumenterte at de fleste magesår kureres ved medikamentell utrydding av denne spiroketen. I fem–ti år tviholdt konvensjonelle medisinske miljøer på dogmet om at magesår er en psykosomatisk sykdom. De påførte derved mange mennesker unødige lidelser.
Lederen i BMJ advarer mot konsekvensene av å ignorere funn som strider mot dagens oppfatning om årsaken til en sykdom. Det påpekes at i en æra der pasientsentrert omsorg er hjørnestenen i god og integrert medisinsk behandling, er det utillatelig å gjenta tidligere feil på pasientenes bekostning. Lidelsene til mange berørte pasienter med Lyme-borreliose forplikter oss til å lære mer om borreliose, og det raskt (1).
BORRELIOSE-STRIDEN. Borrelia er som H.pylori en spiroket, men mye smartere og vanskeligere å angripe. Den kan kle seg med vertens proteiner (Stealth pathogen); manipulere vertens immunapparat; omdanne seg til inaktive cyster og andre pleomorfe former (2).
Mange pasienter med kronisk borreliose forteller om bedret, noen om dramatisk forbedret livssituasjon, ved «ikke-konvensjonell» behandling. Gjør mange lignende erfaringer, bør årsakene utredes.
Det er to fløyer i striden om behandling av borreliose: Infectious Disease Society of America (IDSA) og International Lyme and Associated Diseases Society (ILADS).
ETTERVIRKNINGER. IDSA betegner langvarige symptomer som tretthet og ledd- og muskelsmerter etter mer enn to–fire ukers behandling med antibiotika, som Post-Treatment Lyme Disease Syndrome (PTLDS).
IDSA hevder at syndromet ikke er assosiert med en aktiv infeksjon. En antakelse er at symptomene er ettervirkninger av skader i vev og immunsystem under infeksjonen.
Ifølge IDSA er mer enn to–fire ukers antibiotikabehandling utillatelig.
UPÅLITELIG? ILADS hevder at de nåværende laboratorietestene er så upålitelige at diagnosen Lyme-borreliose bør baseres på anamnese, samt kliniske tegn og symptomer. De anser at uten adekvat primær antibiotikabehandling kan det etableres en kronisk infeksjon med vedvarende eller tilbakevendende symptomer som utmattelse, smerter og kognitive problemer.
Urtemedisiner benyttes ofte som alternativ eller supplement til antibiotika.
ERFARINGSBASERT. Ideelt sett bør all behandling baseres på resultater fra kontrollerte kliniske studier. Det er imidlertid vanskelig å gjennomføre slike studier hos pasienter med kronisk borreliose. Dette fordi deres sykdomsforløp er svært varierte og uforutsigbare. Ko-infeksjoner, for eksempel babesiose, bartonellose, ehrlichiose og klamydia, bidrar til enda større variasjon.
For denne pasientgruppen kan det derfor være berettiget å behandle ut ifra erfaringsbasert kunnskap og pasientens behov og ønsker i en gitt situasjon.
MØTES MED SKEPSIS. For pasienter med borreliose er ikke Norge verdens beste land å bo i. Norsk helsevesen fungerer meget bra på mange områder, men denne pasientgruppen blir stemoderlig behandlet. Pasienter som lider av kronisk borreliose, møtes med skepsis og mistro i helsevesenet. På en ofte arrogant måte fortelles de at deres lidelser er psykosomatiske. Det gis ingen offentlig hjelp eller økonomisk støtte til behandling i samsvar med retningslinjene til ILADS.
Mange norske pasienter har reist til utlandet for å få hjelp; kostbart og krevende. Kun pasienter som finansielt, intellektuelt og på annen måte er ressurssterke, har denne muligheten.
LANG BEHANDLINGSTID. I USA har flere studier vist at over halvparten av legene ikke følger retningslinjene til IDSA, men behandler i lengre tid enn fire uker. Hyppigheten av slik behandling øker signifikant (3–5). I mange stater har legene lovfestet rett til å gjøre dette.
I Norge risikerer en lege som behandler en pasient med kronisk borreliose med antibiotika i en lengre periode enn fire uker, å miste autorisasjon til å forskrive antibiotika. Helsetilsynet er svært dogmetro og godtar kun behandling i samsvar med retningslinjene til IDSA.
Det er nå på tide å revurdere dogmet slik det er presisert i BMJ-lederen: «Tidligere feil på pasientenes bekostning bør ikke gjentas». De medisinske og vitenskapelige miljøene, norske helseautoriteter medregnet, bør ha et åpent sinn.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Litteratur:
1) Borgermans L et al. Editorial. Lyme disease: time for a new approach? More questions than answers. BMJ 2015. Published 3 December 2015
2) Brorson Ø. Borrelia burgdorferi – en unik bakterie. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2114-7.
3) Ziska MH, Donta ST, Demarest FC. Physician preferences in the diagnosis and treatment of Lyme disease in the United States. Infection 1996; 24:182-6
4) Hook SA, Nelson CA, Mead PS. U.S. Public’s experience with ticks and tick-borne diseases: Results from national HealthStyles surveys. Ticks and Tick-borne diseases 2015; 6: 483-8
5) Tseng YJ et al. Incidence and Patterns of Extended-Course Antibiotic Therapy in Patients Evaluated for Lyme Disease. Clin Infect Dis 2015 Nov 15; 61:1536-42