Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
KAN REDDE FÅTALLET: De fleste hjertestanspasientene har en såkalt ikke sjokkbar hjerterytme i stanssituasjonen som betyr at hjertestansen ikke kan behandles med å gi elektrisk sjokk. Foto: Colourbox

Kjent årsak øker overlevelsen ved hjertestans

Sjansen for å overleve en hjertestans på sykehus er høyere hvis det er mulig å avdekke årsaken til hjertestansen mens sykehusets hjerteteamet utfører hjerte- og lungeredning.

Publisert: 2016-05-09 — 09.00
Denne artikkelen er over fem år gammel.
INFO I JOURNAL: – Informasjon om pasientens sykdommer som pekte direkte på den underliggende årsaken, fantes i pasientjournalsystemet allerede da hjertestansen inntraff, forteller NTNU-stipendiat og overlege Daniel Bergum ved St. Olavs Hospital. Foto: Hans Petter Eggen

Det har lege og forsker Daniel Bergum funnet i sitt doktorarbeid.

– Vi mener at funnene våre understreker at hjertestans har en årsak og at det er viktig å identifisere denne raskt for å kunne gi optimal behandling, sier Bergum til Dagens Medisin  og legger til:

– Studien spikrer ikke en årsak-virkning sammenheng mellom å finne årsaken og økt overlevelse, men den viser en sterk sammenheng som passer veldig godt til den patofysiologiske forståelsen av slike stans-tilfeller.

Bergum er NTNU-stipendiat og overlege ved St. Olavs Hospital og disputerte 15. april i år. Materialet omfatter hendelser med hjertestans som oppstod på St. Olavs Hospital fra januar 2009 til august 2013.

Estimert 20 prosent høyere
I studien fant sykehusets hjertestans-team riktig årsak ved 66 prosent av hjertestans-tilfellene mens de jobbet med å gi akutt livreddende behandling.

For hele gruppen under ett, var det én av fire pasienter som overlevde hjertestans. Estimert overlevelse ved utskriving fra sykehus var 19 prosent høyere for pasienter hvor det sykehusinterne hjertestans-teamet kjente årsaken til hjertestans, sammenlignet med pasienter hvor årsaken var ukjent. Estimert overlevelse én time etter stans var 29 prosent høyere.

Ved hjertestans av spesielle grunner, er det helt nødvendig å få reversert årsaken til stansen – i tillegg til avansert hjerte-lunge-redning-
Daniel Bergum, NTNU-stipendiat og overlege ved St. Olavs Hospital

Opplysninger om utløsende årsak og andre alvorlige sykdommer, var grunnlaget for at teamet kunne avslutte pågående hjertelunge-redning i syv prosent av tilfellene.

Ulike sykdommer i hjertet var årsaken til cirka seks av ti tilfeller av hjertestans, og hjerteinfarkt var den vanligste sykdommen. I 20 prosent av hjertestansene var sykdom i lunger og luftveier årsaken, mens de resterende kunne forklares med blant annet blodpropp i lungene og blødning i hjerteposen.

Ulik intervensjon
Bergum påpeker at det ikke finnes «én oppskrift» på hjerte-lunge-redning som gjelder for behandling av alle tenkelige årsaker til hjertestans.

– Ved hjertestans av spesielle grunner, er det helt nødvendig å få reversert årsaken til stansen – i tillegg til avansert hjerte-lunge-redning – for å kunne oppnå egensirkulasjon igjen. Dette gjelder for eksempel ved kritisk hypovolemi, hjertetamponade, komplett lungeemboli eller blokkerte luftveier. I andre tilfeller holder det kanskje å gjøre så god hjerte-lunge-redning som mulig og deretter stabilisere etter generelle prinsipper.

Kan ikke gi el-sjokk
Bergum forteller at de fleste hjertestanspasientene har en såkalt ikke sjokkbar hjerterytme i stanssituasjonen. Det betyr at man ikke kan behandle årsaken til stans hos disse pasientene med å gi elektrisk sjokk.

– Det ligger altså andre årsaker til grunn og nettopp i denne gruppen fant vi at pasientene hadde størst nytte av å få avklart årsaken til stansen i tillegg til standard avansert hjerte-lunge-redning.

Info i pasientjournal
– Vil kjernejournalen være til hjelp for å kunne finne årsaken til hjertestans?

– I denne studien fant vi at informasjon om pasientens sykdommer som pekte direkte på den underliggende årsaken, fantes i pasientjournal systemet allerede da stansen inntraff. Dessuten hadde pasientene kliniske symptomer i tiden like før stansen som pekte i retning av årsaken til stansen. Dette er prinsipielt lett tilgjengelig informasjon som ikke krever avanserte diagnostiske tiltak. Rask avklaring av pasientinformasjon fra journal og fra personale på avdelingen, burde kanskje vært systematisert, sier Bergum.

Han legger til at i hjertestans-situasjoner utenfor sykehus eller like etter ankomst på sykehus, kan kanskje kjernejournal være en tilsvarende viktig informasjonskilde.

– Særlig hvis vi får etablert et raskt system for trådløs tilgang til kjernejournal fra redningshelikopter eller ambulanse under uttrykning. Da vil vi kunne komme noe mer forberedt fram til en stans-situasjon eller annen kritisk situasjon og kan gi mer individuelt tilpasset stabiliserende behandling, svarer Daniel Bergum.



Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!