Ufullstendige resepter

Anne Gerd Granås, professor ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus
Helle Slupphaug, reseptarfarmasøyt, Oslo
MØT TURID – HUN er 70 år og bruker seks medisiner daglig. Foran seg har hun imidlertid ti ulike medisinpakninger, alle med hennes navn. På to av pakningene står «Mot høyt blodtrykk – 1 tablett daglig». På to andre står «Sovemedisin – 1 tablett ved behov». På de resterende seks pakningene står enten kun «1 tablett daglig» eller «Som avtalt».
Hva feiler det denne pasienten, egentlig? Hvilke pakninger skal hun velge i dag?
BRUKSOMRÅDE SKAL ANGIS. Leger har et stort ansvar som ansvarlig for valg av pasientens behandling. Ifølge Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek heter det at «Bruksområde og fullstendig bruksrettledning skal om mulig angis på resepten».
Eksempler på bruksområder er «mot diabetes» og «mot astma».
Eksempler på fullstendig bruksrettledning er «1 tablett daglig. Tas med mat» og «2 inhalasjoner morgen og kveld. Husk munnskylling!».
SEKS AV TI MANGLER. I 2004 utførte vi en studie på apotek som viste at fire av ti resepter manglet bruksområde. I år utførte vi en tilsvarende studie på over 7000 resepter. Tallene viser at seks av ti resepter mangler påført bruksområde, en forverring på 20 prosentpoeng. Dette er dårlige nyheter for pasienter som Turid. Påført bruksområde er nødvendig for at pasienter skal kunne vite hva ulike medisiner brukes for.
President i Legeforeningen, Marit Henriksen, uttalte til Legeforeningens nettside (8.desember) at «For å øke pasientsikkerheten, må det innføres tiltak som hever kvaliteten og gjør at pasientene vet at de får riktige medisiner». I bakgrunnsnotat til ny Legemiddelmelding støttes en effektiv dialog mellom fastlege og farmasøyt. Så hvorfor skriver ikke leger bruksområde på resepter? Synes de ikke det er viktig? Har de det for travelt? Tenker de at pasienten selv vet hva de ulike medisinene tas for? Er datasystemet for dårlig?
DOBBEL DOSE? Samtidig med at bruksområde mangler, blir mange pasienter ytterligere forvirret fordi generiske legemidler er vanlige. Kjente eksempler er Valium, Vival, Stesolid og diazepam. De fire er akkurat det samme legemiddelet. Hvermansen vet ikke at disse gir dobbel dose hvis de tas samtidig. Der er vanlig praksis at apotekpersonalet skriver på etiketten at kopimedisiner tilsvarer et originalpreparat. Men det er ikke vanlig å skrive at Valium = Vival = Stesolid = diazepam. Derfor er påført bruksområde viktig.
Hvis Turid tar dobbel dose av noen av sine legemidler fordi bruksområde mangler, hva skjer da? Hun kan bli søvnig, svimmel – og kanskje falle og skade seg. Feil bruk kan i verste fall få fatale følger. Eller hun kan ta dobbelt av det ene og ingenting av det andre, med behandlingssvikt som følge.
HVA KAN GÅ GALT? Vi kan alle gjøre feil. Vanlige feil på resepter er feil legemiddel, styrke, dosering og administrasjonsform. Feil behandlingsvarighet, bruksområde eller pasient kan også forekomme.
Alle resepter blir vurdert og kontrollert av en farmasøyt. Når legen verken påfører bruksområde eller bruksrettledning, klipper de et stort hull i eget sikkerhetsnett. Ufullstendige resepter gjør det vanskeligere, eller i verste fall umulig, for farmasøyter å gjennomføre denne kontrollen. Den faglige kontrollen som skal oppdage alle typer feil, blir bare en ren teknisk kontroll. Fungerer da farmasøyter som det finmaskede sikkerhetsnettet de skal være, mellom forskriver og pasient? Er det dette leger vil? Tør de stole på at pasientene vet hva de feiler og hvilke medisiner de skal ta?
E-RESEPTER. Håndskrevne resepter er snart historie. I 2013 ble elektroniske resepter innført i Norge, og i vår nylige undersøkelse var åtte av ti resepter elektroniske.
E-resepter gir legen bedre oversikt over pasientens totale legemiddelbruk, og fornyelse av resepter blir enklere. Apotekpersonalet unngår på sin side overføringsfeil fra papirresept til datasystem.
FULL SKJERPINGS! I 2004 trodde vi at e-resept ville gi bedre utfylte resepter – og forbedre samarbeidet mellom forskrivere, apotek og trygdekontor. Godt utfylte resepter skulle sikre bedre etterlevelse hos pasienten – og at apotekpersonalet kan oppdage eventuelle forskrivingsfeil, begge viktige tiltak for riktig legemiddelbruk og pasientsikkerhet.
President Marit Hermansen har en jobb å gjøre med sine legekolleger for «at pasientene tar medisinen og at de tar den riktig». Så til alle leger: Turid og mange andre pasienter skal snart fornye sine resepter. Seks av ti mangler bruksområde. Full skjerpings på bruksområde og fullstendig bruksrettledning!
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2016