Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ja til ei betre teneste

Pakkeforløp kan gi ei betre teneste for personar med psykiske utfordringar. Vi kan ikkje gå mot eit slikt forslag om å betre helsetenesta.

Annons:

Eva Biringer, forskar i Seksjon for forsking og innovasjon, Helse Fonna HF og leiar i European Pathway Association
Miriam Hartveit, PhD-stipendiat i Seksjon for forsking og innovasjon, Helse Fonna

I DAGENS MEDISIN (19/2015) ber Sigrid Ramdal i Norsk forening for psykisk helsearbeid om at helse- og omsorgsminister Bent Høie trekker forslaget om pakkeforløp.

Poenget med å lage pakkeforløp, er i størst muleg grad å sikre at brukaren får tilbod om det han skal ha ifølge gjeldande forskingsbaserte retningsliner og beste praksis. Helsetenesta er i dag svært kompleks med mange aktørar involverte (1,2). Dette betyr at den enkelte som jobbar i tenesta, har ei lang rekke ting ho må hugse på å tilby brukaren når det gjeld behandling, hjelp, tiltak som skal støtte den enkelte, inkludert å samhandle med andre aktørar som er inne i bildet, for eksempel ved utskriving fra distriktspsykiatrisk senter (DPS).

EI HUGSELISTE. Det er påvist stor risiko for at brukarar ikkje får det dei har krav på [3]. Mellom anna er det risiko for at tilsette i helsetenesta ikkje tilrettelegg tilstrekkeleg for at brukaren får medverke i viktige beslutningar.

Enkelt sagt er eit «pakkeforløp» ei «hugseliste» å gå ut fra for å gi brukaren eit minimum av det han har krav på etter retningsliner og lovverk (4–6). Det er ein systematisk måte for å sikre at alle får eit godt nok tilbod. Brukarmedverknad skal sikrast både på system- og individnivå: Brukarrepresentantar skal vere med i utforminga av standarden, og standarden må innehalde krav til involvering av brukar i utforminga og gjennomføringa av helsetenesta.

TILPASSA BEHANDLING. Det er i dag svært mykje som bør forbetrast i psykisk helsevern, særleg når det gjeld koordineringa av tilbod kring enkelte, ut fra hans behov. Stadig vekk er det tiltak som «glippar» eller blir gløymde på anna vis, eller ting tar for lang tid (3). «Pakkeforløp» inneheld krav til hjelparen, ikkje til brukaren, om å gjere visse ting som bør gjerast innan ei viss tid.

Pakkeforløp har bakgrunn innan kvalitetsforbetringsfaget. Omgrepet pakkeforløp er riktig nok uheldig, men om vi legg til grunn at forbetringsinnsatsen er tilpassa brukarane sine behov, kan ei slik satsing gi betre persontilpassa behandling.

GODT FORSLAG. Vi er enige med Sigrid Ramdal i at «Den enkeltes særskilte behov skulle vektlegges og pasienter og pårørende skulle få større innflytelse over tjenestene». Men ut fra kjennskapet vårt til kva «pakkeforløp» kan vere, meiner vi det blir feil å angripe eit slik tiltak på denne måten.

Vi meiner at pakkeforløp kan gi ei betre teneste for personar med psykiske utfordringar. Vi kan ikkje gå mot eit slikt forslag om å betre helsetenesta. Derimot må vi utnytte sjansen til å sikre reell brukarmedverknad i utforminga av «pakkeforløpa».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Ahgren, B., Dissolving the Patient Bermuda Triangle. International Journal of Care Pathways, 2010. 14(4): p. 137-141.
2) Thomas, P., et al., Community-oriented integrated care and health promotion - views from the street. London Journal of Primary Care (Abingdon), 2015. 7(5): p. 83-88.
3) Biringer, E. and M. Hartveit, A future for pathways in mental health care in Norway: a discussion paper based on El-Ghorr et al. (2010). International Journal of Care Pathways, 2011. 15(1): p. 18-20.
4) De Bleser, L., et al., Defining pathways. Journal of Nursing Management, 2006. 14(7): p. 553-563.
5) Deneckere, S., et al., Care pathways lead to better teamwork: Results of a systematic review. Social Science & Medicine, 2012. 75(2): p. 264-268.
6) Rotter, T., et al., Clinical pathways: effects on professional practice, patient outcomes, length of stay and hospital costs (Review). The Cochrane Library, 2010(3).

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2015

Kommentarer

  • Svein A. Alfarnes, psykologspesialist 22.01.2016 18.20.34

    Helseministeren argumenterer for pakkeforløp med ønske om kortere ventetid og raskere behandling. Pasienten er i fokus. Biringer og Hartveit tenker på behandleren, samarbeidspartnere og alt som kan glippe. Pasientene er en heterogen gruppe med ulik etiologi og psykopatologisk profil og ressurser og nettverk. En pakke passer ikke for alle. Pakkeforløp baseres på snever diagnostisk tankegang, retningslinjer og tidshorisont. Det blir ytterst komplisert å lage pakker for alle typer pasienter, odde sake og sammensatte problemstillinger. Hva med de med komorbide lidelser, rus og psykopatlogi og i tillegg kanskje nevropsykiatriske og nevrologiske lidelser? Om pakkeforløp mot alle odds innføres, bør de integreres i BHL metodikk, som åpner for individuelle tilpasninger og kreative behandlingsløsninger. CBT passer ikke for alle, verken pasienter eller behandlere. Paradigmeskifter bør baseres på forskning, konsekvensanalyser og høringer - og ikke forenklede skrivebordsforslag. Danskene har hatt pakkeforløp i noen få år, de er ikke fornøyde. Kreftbehandlingen i Norge er basert på dansk pakkeforløpmodell. Erfaringene blir hevdet å være positive. Somatisk behandling og psykisk helsevern og rus kan ikke sammenliknes. Det er skivebom.

  • Joe Siri Ekgren, almenlege 16.12.2015 16.26.51

    Intensjonen er god, men begrepene er upresise. Pakker og pasienter har ikke forløp. Derimot har sykdom og behandling forløp. 1) Med "pakkeforløp" mener man nok egentlig å si "en retningslinje for et vanlig behandlingsforløp". Imidlertid er de fleste behandlingsforløp unike. Irrasjonelle neologismer som "pakkeforløp" og helsebyråkrat-sjargongen "pasientforløp" hviler på en illusjon av at sykdomsforløp er like. Slik tilslører man at leger er forpliktet til å utvise medisinsk skjønn selv om det betyr å avvike fra forslagene i en retningslinje. 2) Med "bruker" tilslører man at vi snakker om pasienter. Pasienter har pasientrettigheter. Det er ikke tydelig at "brukere" har samme rettigheter. Med "brukermedvirkning" mener man "pasientens rett til medisinsk behandling basert på infomert samtykke". Dette forutsetter en individuell vurdering. Som almenlege møter jeg ukentlig pasienter som ikke får fullgod medisinsk behandling fordi enkelte kollegaer ikke utviser medisinsk skjønn og foretar en *individuell vurdering* men hevder med utestemme at det er tilstrekkelig at pasienten "får behandling i henhold til retningslinjene". Standardiserte behandlingsforløp kan hindre at pasienter får individuell vurdering fordi retningslinjer og illusjonen om "standard forløp" kan anspore til juristeri. Retningslinjer er nyttige, men er alltid sene med å fange opp nye idéer og kunnskap. Derfor er det viktig at legen finner faglig glede og stimulans i å utøve skjønn. "Sprog er halve kampen"

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!