Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
IKKE-MEDIKAMENTELT: Bare én fem voksne med ADHD i en norsk studie hadde fått tilbud om behandling som ikke omfattet medisiner. Foto: Illustrasjon: Colourbox

Én av fem misfornøyd med ADHD-oppfølging

Informasjon var den aller viktigste faktoren for tilfredshet med oppfølgingen fra poliklinikken hos voksne med ADHD – uavhengig av type behandling og varighet på behandlingen.

Publisert: 2015-06-25 — 09.00 (Oppdatert: 2015-06-25 — 09.22)
Denne artikkelen er over syv år gammel.
OPPLØFTENDE: – Det oppløftende med funnene våre er at det å informere pasientene bedre er noe som ganske lett kan gjøres noe med og som vil ha stor betydning for pasienten, sier sisteforfatter og overlege Anne Halmøy (t.h), her sammen med førsteforfatter Berit Skretting Solberg. Foto: Kari Nytun

I en ny norsk studie svarte 35 prosent av voksne med ADHD at de var fornøyd eller veldig fornøyd med oppfølgingen de hadde fått ved poliklinikken, mens nær 20 prosent ikke var fornøyd.

Viktigere enn behandlingen
Graden er tilfredshet hadde større sammenheng med hvor god informasjon de opplevde å ha fått enn selve behandlingen og effekten av behandlingen. Svarene er korrigert for varighet av behandling og medisinering.

– Det er interessant å se hvor stor betydning informasjon ser ut til å ha, ikke minst at god informasjon ser ut til å være viktigere enn selve behandlingen og effekten av behandling, sier forsker og psykiater Anne Halmøy til Dagens Medisin.

Halmøy, som er overlege ved Kronstad DPS i Bergen, er sisteforfatter av en studie med Berit Solberg Skretting som førsteforfatter. Resultatene er nylig publisert i Journal of Attention Disorders.

Mulig utrygge klinikere
– Var andelen fornøyde som dere hadde forventet?

– Jeg er usikker på hva vi hadde forventet, siden vi ikke hadde så mye å sammenligne med da vi startet undersøkelsen. Jeg synes nok 35 prosent er lavt, men det var ikke så overraskende. Vi hadde nok forventet forskjeller mellom de som fikk behandling tidlig eller sent i studieperioden, men vi fant ingen tydelig tendens, svarer Halmøy.

– Hva kan forklare at mange ikke var fornøyd med informasjonen og oppfølgingen?

– I 2005 ble diagnostisering og behandling av voksne med ADHD lagt til DPS og poliklinikker, så mange klinikere i voksenpsykiatrien fikk en ny pasientgruppe. Og det er jo slik at jo mer man kan om et fagområde, dess lettere er det å forklare for pasientene hva lidelsen går ut på, hvordan den arter seg og hva pasientene kan gjøre med det. Kan hende er den lave tilfredsheten et uttrykk for utrygghet hos klinikerne.

Få fikk ikke-medisinsk hjelp
Flertallet av deltagerne i studien var fornøyd med den medikamentelle behandlingen, men savnet også behandling som ikke omfattet bare medisin. Bare én fem oppga å ha fått ikke-medikamentelt tilbud.

De som derimot hadde fått dette, var også mer fornøyd med oppfølgingen.

Lett å gjøre noe med
Psykiateren, som også er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, K.G. Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser, mener at resultatene også har en positiv side.

– Det oppløftende med funnene våre er at det å informere pasientene bedre er noe som ganske lett kan gjøres noe med og som vil ha stor betydning for pasienten, sier Anne Halmøy.

Studien omfattet 171 voksne ved fire poliklinikker i Bergen, og hvor alle ble diagnostisert med ADHD i perioden 2005-2011. På undersøkelsestidspunktet var de ikke lenger i behandling, og en del hadde ikke fått behandling eller var fulgt opp på mange år.

Svarresponsen på spørreundersøkelsen var cirka 30 prosent, noe som ifølge Halmøy ikke er uvanlig for undersøkelser i denne pasientgruppen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Trude M Euroviig 29.08.2015 17.41.03

    Om man hadde gitt de fleste 75 mg dexdroamfetamin dagelig og delt doseringen på 3. Gitt dem en svak opptrapping over tid. Så hadde dere fått de fleste med ADHD på beina. Traumatisk nok så sitter de fleste leger, psykologer og spesialister og vet dette. Og enda værre er det at de med denne viten, lager et helvete for den enkelte pasient ved å la være å prøve.

  • Rette Feil (i lag) 25.06.2015 12.24.17

    "De som hadde fått ikke medikamentell tilbud var mer fornøyd med oppfølgingen"...... "Dess mer man kan om ett fagområde dess lettere er det å fortelle pasienten om lidelsen"..... Er det da slik at dess mindre man kan, dess mindre informerer man og dess lettere tyr man til medikamentell behandling? Normalt betyr medikamentell behandling at det skal være tett oppfølging, gode fag kunnskaper hos behandler og riktig informasjon til pasienten. Er det da ikke noe som mangler her? Eller er det bare hos meg alle disse psykiatriske "festlighetene" blant de høye alvorlige herrer på hver sin faglige hest så vrangforestillende skurrer......? https://www.youtube.com/watch?v=Dp2uO7yCPfU

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!