Måling av pasientsikkerhetskultur og trygge helsetjenester

Arvid Steinar Haugen, PhD, fagsjef for sjukepleie, Kirurgisk serviceklinikk ved Haukeland Universitetssjukehus
Marianne Storm, PhD, førsteamanuensis ved Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger
Karina Aase, professor ved Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger
«SYKEHUSET MED best pasientsikkerhetskultur gjorde mest feil» er overskrift i Dagens Medisins nettavis den 5. mai. Artikkelen refererer til professor Per Farups studie i BMC Health Services Research, hvor pasientsikkerhetskulturen ved to sykehus ble målt med spørreskjemaet Hospital Survey on Patient Safety Culture (HSOPSC). Pasientsikkerhetskulturmålingene ble sammenlignet med uønskede hendelser, som var identifisert i pasientjournal ved hjelp av Global Trigger Tool (GTT).
Farup fant overraskende at god pasientsikkerhetskultur samsvarte med forekomst av flere uønskede hendelser; 20 versus 7 prosent, spesielt knyttet til kategorien av uønskede hendelser med en midlertidig karakter, som krevde en form for intervensjon. Det konkluderes med at slike spørreundersøkelser om pasientsikkerhetskultur har liten verdi å utføre.
MISFORSTÅTT. «Pasientsikkerhetskultur er verdifull når den undersøkes på riktig nivå», svarer sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger for pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» til Dagens Medisin 11. mai. Det blir påstått at HSOPSC er mindre egnet til å kartlegge pasientsikkerhetskultur på laveste organisatorisk nivå, hvor fenomenet varierer mest, enn det kulturmålingsinstrumentet (SAQ) som benyttes i pasientsikkerhetsprogrammet.
Denne forståelsen må bero på en misforståelse. HSPOSC har vært brukt i flere norske studier på laveste organisatoriske nivå (Haugen et al 2010, Haugen et al 2013, Ballangrud 2013) og sykehusnivå (Olsen 2008, Olsen 2009, Ballangrud 2013). Undersøkelsene er blant annet utført ved norske sykehus i Helse Bergen, Helse Stavanger og stipendiat Anne Vifladt ved sykehuset Innlandet. Spørreskjemaet viser god validitet (både intern og ekstern), men flere studier er nødvendig for å undersøke om pasientsikkerhetskulturmålinger kan predikere komplikasjoner eller uønskede hendelser.
FORSKJELLER. De ovenfor nevnte studiene som er utført med HSOPSC, viser forskjellig pasientsikkerhetskulturnivå – både mellom profesjoner, organisatoriske avdelinger og mellom sykehus. Også Farups studie viser slike forskjeller. Professor Farup har rett i at en må tolke resultatene fra slike spørreundersøkelser med forsiktighet, men vi er sterkt uenig i at det ikke har noen verdi å utføre dem.
HSOPSC består av ti dimensjoner og fokuserer på avdelings- og institusjonsnivå.  Det vil si at helsepersonells oppfattelse av sikkerhetskulturene kan variere for de ulike dimensjonene. Farup presenterer imidlertid kun gjennomsnitt for sikkerhetskultur på avdelings- og institusjonsnivå.
MER FORSKNING! En studie av Etchegaray og Thomas (2012) viser at positiv vurdering av tilbakemelding og kommunikasjon om feil og uønskede hendelser øker antallet rapporterte uønskede hendelser. HSOPSC kan dermed gi nyttig informasjon om ulike dimensjoner av sikkerhetskulturen og synliggjøre sykehusets behov for å målrette og prioriterer ulike forbedringstiltak.
Pasientsikkerhet er viktig for trygge helsetjenester og er et satsingsområde hvor det er behov for mer kunnskap, også om forholdet mellom pasientsikkerhetskultur, uønskede hendelser og komplikasjoner.
Ingen oppgitte interessekonflikter:
Referanser:
Ballangrud, R. Building patient safety in intensive care nursing. Patient safety culture, team performance and simulation-based training. Dissertation 2013:46. Karlstad University Studies, Faculty of health, Science and Technology, Nursing Science.
Echegaray JM, Thomas, EJ. Comparing two safety culture surveys: Safety Attitudes Questionnaire and Hospital Survey on Patient Safety. BMJ Qual Saf 2012, 21: 490-498.
Olsen E: Reliability and Validity of the Hospital Survey on Patient Safety Culture at a Norwegian Hospital. Lisbon: National School of Public Health; 2008
Olsen E: Safety climate and safety culture in health care and the petroleum industry: psychometric quality, longitudinal change, and structural models. PhD Thesis. Stavanger, Norway: Faculty of Social Sciences, University of Stavanger; 2009
Haugen AS, Søfteland E, Eide GE, Nortvedt MW, Aase K, Harthug S: Patient safety in surgical environments:  cross countries comparison of psychometric properties and results of the Norwegian version of the Hospital Survey on Patient Safety. BMC Health Services Research 2010, 10:279
Haugen AS, Søfteland E, Eide GE, Sevdalis N, Vincent CA, Nortvedt MW, Harthug S, Impact of the World Health Organization’s Surgical Safety Checklist on safety culture in the operating theatre: a controlled intervention study. British Journal of Anaesthesia, 2013, 110 (5): 807-815. http://bja.oxfordjournals.org/content/early/2013/03/14/bja.aet005