Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pasientsikkerhetskultur er sentralt for trygge helsetjenester

Pasientsikkerhetskultur og pasientskader opptar stadig flere. Behovet for mer forskning på feltet er betydelig, og det gleder oss at flere utforsker emnene.

Publisert: 2015-05-11 — 10.48 (Oppdatert: 2015-06-08 — 07.08)

Anne-Grete Skjellanger; sekretariatsleder for Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender

ALLE NORSKE helseforetak kartlegger både pasientskader og pasientsikkerhetskultur. I Dagens Medisin 5. mai stiller professor Per Farup spørsmål ved nytten av slike undersøkelser. I en nylig publisert studie undersøkte og sammenlignet Farup to avdelinger ved et norsk helseforetak, og han fant overraskende nok at god kultur korresponderte med høy forekomst av pasientskader.

Farup konkluderer med at det ikke er noen sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur og forekomst av pasientskader, og hevder i Dagens Medisin at slike undersøkelser har store svakheter og er uten betydelig verdi.

IKKE OVERRASKET. Vi er ikke overrasket over at denne studien ikke finner noen korrelasjon mellom kulturen og forekomst av pasientskader.

Pasientsikkerhetskultur er verdifull når den undersøkes på riktig nivå. Pasientsikkerhetskultur sier noe om i hvilken grad rutiner, holdninger og handlinger bidrar til å forebygge uønskede hendelser og pasientskader. Det er viktig å merke seg at pasientsikkerhetskultur har vist seg å variere mer mellom mindre organisatoriske enheter, som for eksempel sengeposter, enn mellom større enheter som avdelinger, klinikker og sykehus.

EN ANNEN METODE. Spørreskjemaet som Farup har benyttet, Hospital Survey on Patient Safety Culture (HSOPSC), også kalt AHRQ-skjemaet, er utviklet for å kartlegge pasientsikkerhetskultur på sykehusnivå og ikke på laveste organisatoriske nivå, hvor fenomenet varierer mest. Denne metoden er dermed mindre egnet til å kartlegge kulturforskjeller der hvor de er størst.

Dette er årsaken til at det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet har valgt å undersøke pasientsikkerhetskulturen i Norge med en annen metode enn den Farup har benyttet. Det gjøres med spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ), som er utviklet for å kartlegge pasientsikkerhetskulturen i behandlingsenheter på laveste organisatoriske nivå.

Slik har pasientsikkerhetskulturen blitt undersøkt ved alle norske helseforetak i 2012 og 2014, og undersøkelsen skal gjentas i 2016.

SIKKERHETSKULTUR. Pasientsikkerhetskultur påvirker pasientenes sikkerhet. I motsetning til overnevnte studie har flere anerkjente studier funnet sammenheng mellom kulturen på lavere nivåer og forekomst av pasientskader. Det er riktig at det er behov for mer forskning på feltet, og funnene bør bekreftes i flere og større studier før vi kan slå oss til ro og stole på dem.

Farup er forundret over at studien påviser flere skader i enheten med best resultater for kultur. Skadene som varierer mellom de to undersøkte enhetene, er av den minst alvorlige typen. Det kan for eksempel være en rød flekk i huden hos en pasient; et begynnende trykksår eller et mindre alvorlig fall der pasienten måtte observeres i etterkant, men ikke fikk forlenget sykehusopphold.

Mindre alvorlige skader blir ikke nødvendigvis oppdaget eller registrert i pasientjournalen med mindre pasienten befinner seg i en enhet med en leder og en kultur som er opptatt av å lære av feil og uønskede hendelser. Det kan forklare at man kan finne dokumentert flere slike mindre alvorlige skader i pasientjournalene på en arbeidsplass med en god kultur, enn i en mindre god kultur.

Mer alvorlige skader som fører til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser, vil i større grad dokumenteres uavhengig av kultur.

OBJEKTIVT VERKTØY. Kartlegging av pasientskade er et sentralt styringsverktøy. Alle norske helseforetak kartlegger pasientskader ved hjelp av samme, internasjonalt anerkjente metode; Global Trigger Tool (GTT). Dette er en retrospektiv journalundersøkelse der foretakene regelmessig gjennomgår et tilfeldig utvalg pasientjournaler ved å lete etter såkalte triggere. Triggere er kriterier som indikerer en høyere sannsynlighet for at en pasient har erfart en uønsket hendelse med skade. Slik kartlegges og kategoriseres pasientskader fortløpende.

Farup sier selv til Dagens Medisin at GTT er «det beste og mest objektive verktøyet for å finne uheldige hendelser på sykehusene», men påpeker at det ikke er egnet til å sammenligne helseforetak eller sykehus. Det stemmer. Sammenligning er heller ikke hensikten med undersøkelsene.


RELEVANS. Siden 2010 har helseforetakene hatt muligheten til å følge med på utviklingen av antallet skader over tid. Gitt metodens begrensninger gir den ingen perfekt gjengivelse av virkeligheten, men utgjør en av flere viktige styringsdimensjoner for foretaksledelsen.

Målingene er relevante så lenge de utføres på samme måte, av samme team, og med samme definisjoner. Derfor arrangerer pasientsikkerhetsprogrammet jevnlige møter for landets GTT-team, slik at metoden utføres så likt som mulig over tid.

Metodens relevans og anvendelighet er kontinuerlig tema: Blant annet arrangeres det et internasjonalt seminar i Oslo september der metoden og erfaringer skal diskuteres.

MER FORSKNING! Pasientsikkerhetskultur og pasientskader er svært sentrale tema som opptar stadig flere. Behovet for mer forskning på feltet er betydelig. Det gleder oss derfor at flere utforsker emnene.

Det er imidlertid viktig at funnene som trekkes inn i den offentlige debatten, er relevante og reelle. Farups studie undersøker kun to organisatoriske enheter, hvilket utgjør et svært lite materiale når man skal undersøke et organisatorisk fenomen. Forfatterens tydelige konklusjon står derfor ikke i forhold til det beskjedne materialet som studien bygger på. Det er likevel gledelig at flere utforsker emnene, og vi håper mer fremtidig forskning vil bidra til å gi større innsikt i feltet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2015

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!