Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Vi kan ikke bare behandle halve mennesket

Flyktninger som lider av posttraumatisk stress, har også ofte fysiske smerter. Denne gruppen mangler behandlingstilbud, sier forsker.  

Publisert: 2015-04-02 — 12.00 (Oppdatert: 2015-06-08 — 07.02)

I sin doktorgrad har Dinu Stefan Teodorescu intervjuet med flyktningebakgrunn ved 17 norske psykiatriske politiklinikker.  I studien ble pasientenes psykiatriske diagnoser, komorbiditet og kroniske smerter kartlagt. Forskerne så også på sammenhengen mellom dem og innvirkning på livskvalitet. 

– Sammensatt og komplisert
– Vi fant at diagnosene til disse pasientene er ofte veldig sammensatte og kompliserte. Det er blant annet mange som har både psykiatriske lidelser og fysiske smerter, sier Teodorescu. Han er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og psykolog ved Sykehuset Innlandet. 

Totalt 61 pasienter deltok i studien. Metodene som ble brukt var kliniske strukturerte intervjuer og selvrapportering. Målet var å undersøke traumeegenskaper, psykiatrisk morbiditet og komorbiditet, kroniske smerter, post-migrasjon stressorer og posttraumatisk vekst. Forskerne så også på forholdet mellom disse, og innvirkning på livskvalitet.

88 prosent både psykisk og fysisk 
Den mest utbredte psykiatriske diagnosen var posttraumatisk stresslidelse. 82 prosent hadde dette. 71 prosent hadde alvorlig depressiv episode. Åtte av ti av pasientene med posttraumatisk stresslidelse hadde i tillegg andre psykiske lidelser. 88 prosent av pasientene med denne stresslidelsen hadde kroniske smerter. 

Blant dem som hadde kroniske smerter, oppga flest at smerten var lokalisert i hodet. Deretter kom smerter i brystet, armer og bein, og i ryggen. 

– Denne flyktninggruppen står i dag uten et behandlingstilbud. Vi må lage en integrert behandling der pasientene både kan få hjelp for posttraumatisk stress og for fysiske smerter. Vi kan ikke bare behandle halve mennesket, sier Teodorescu.

Èn av tre hadde opplevd krig
Nesten en tredel av deltakerne i studien har vært utsatt for krig. Rundt halvparten av disse har vært utsatt for krig i mer enn tre år. Kvinnene har i snitt vært utsatt for ni traumatiske hendelser. Menn har i snitt vært utsatt for ti. Personene hadde vært bosatt i Norge i mer enn 15 år og kom fra 21 ulike land.  56 prosent av dem var arbeidsledige. 

– Deltakerne oppga at det å stå uten arbeid påvirket livskvaliteten mer negativt enn erfaringene fra krig og tortur. Det viser at det er viktig å øke fokus på integrering for denne gruppen, sier Teodorescu.

Etterlyser mer forskning
Til nå er det lite forskning på denne gruppen pasienter, både i Norge og i Europa. 

– Materialet vi har i denne studien er lite. Det trengs mer forskning på området for at vi skal kunne finne gode behandlingsløsninger for disse pasientene fremover, sier Teodorescu. 

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Hedmark. Den siste studien som nå er publisert, ble publisert i BMC Psychology i mars.  

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!