Vil forkaste Norheim-utvalgets arbeid

«Etter min mening bør Helse- og omsorgsdepartementet forkaste Norheim-utvalgets innstilling i sin nåværende form», skriver helseøkonomiprofessor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen til departementet.
Dette er ett av om lag 90 høringssvar til rapporten som Prioriteringsutvalget la frem i november i fjor. Utvalget foreslår her å innføre tre nye kriterier for hvordan helsemidler skal fordeles i fremtiden.
– Vi ønsker at kriteriene om helsegevinst, ressursbruk og helsetap skal brukes på alle nivåer i helsetjenesten, og vi mener de nye kriteriene er mer anvendelige på klinisk nivå, sa leder av Prioriteringsutvalget, professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen, da han presenterte rapporten.
Vil ha ny utredning
Kristiansen utelukker ikke at helsetapskriteriet kan være den beste løsningen, men savner en systematisk vurdering av alternative kriterier som mål på alvorlighet.
– Vi har hatt et alvorlighetskriterium siden Lønning II-utvalget. Nå foreslås et helt annet uten at det er utredet hvilke konsekvenser dette vil få for prioritering i praksis. Det er en alvorlig svakhet, sier Kristiansen.
Han mener departementet bør be ett eller flere forskningsmiljøer utenfor Bergen om å foreta en ny utredning av de konkrete konsekvenser av helsetapskriteriet i praktisk prioritering samt alternative alvorlighetskriterier.

Les hele høringssvaret til Kristiansen på DM-bloggen: «Norheimutvalget: Et skritt i feil retning?»

– Snillisme
– Norheim-rapporten er potensielt et skritt i feil retning fordi den er vag på viktige områder. Det er uklart om utvalget foreslår å prioritere basert på kostnad per kvalitetsjustert leveår (QALYs), tatt hensyn til alvorlighet, slik man har gjort i mange år på legemiddelsektoren. Dette har vært en omstridt metode som utvalget skulle vurdere, men jeg savner et klart svar. 
Når det gjelder ressursbruk og helsegevinst-kriteriene, mener han dette i realiteten bare er «unødvendig navneendring» fra dagens kriterier om kostnad og nytte.
– Norheim-utvalgets innstilling er formulert slik at det ikke skal provosere noen, en slags snillisme. Jeg savner at man er mer eksplisitt på hvordan man i praksis skal nedprioritere effektive tiltak som er for kostbare i forhold til effekten, sier Kristiansen.
Høringsrunden viser også at en rekke kommuner, helseforetak og organisasjoner mener kriteriene er «teoretiske størrelser» som er «vanskelig tilgjengelige».
– Praktisk umulig
Helse Vest, Helse Midt-Norge og Kunnskapssenteret er blant aktørene som er i tvil om hvorvidt kriteriene, særlig helsetapskriteriet, er anvendbart i kliniske, pasientnære beslutninger.
«I møtet mellom legen og enkeltpasienten vil det oftest være praktisk umulig å vektlegge og begrunne framtidig behandlingsvalg med eventuelt (manglende) helsetap tidligere i livet», skriver konstituert direktør Daniel Haga i Helse-Midt Norge.
Flere kommuner etterlyser drøftinger av prioriteringsdilemmaer i kommunehelsetjenesten.
– Høringsfristen har nettopp gått ut. Saken er nå til behandling i departementet, og vi vil gå gjennom høringssvarene. NOU-en vil bli fulgt opp med en egen stortingsmelding om prioriteringer i helsesektoren, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.
Dagens Medisin har ikke lyktes med å få en kommentar fra Ole Frithjof Norheim.

– De tre hovedkriteriene blir vurdert som gode. Kriteriene oppleves som mer «humane» enn kriteriene fra Lønning II
Tone Ikdahl, viseadministrerende direktør ved Ahus

– Utvalget har levert en utredning på et høyt teoretisk og teknisk nivå. Men muligens behøves det også en «Prioritering for dummies»
Stig A. Slørdahl, dekan ved medisinsk fakultet, NTNU

– Prioriteringskriteriene er et skritt i riktig retning. De rommer en mer nyansert forståelse av hva behandling er
Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening