DEBATTEN PÅVIRKET: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier han aller helst skulle hatt avklart Jonas Gahr Støres ja til Yervoy på forhånd. Foto: Rune Thorstein

– Støre lot seg påvirke av debatten

- Man kan si at jeg aller helst ville hatt avklart dette på forhånd, sier helsedirektøren om Støres ja til Yervoy.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den såkalte Yervoy-striden pågikk i flere måneder, og fikk stor oppmerksomhet da det ble kjent at den nå avdøde kreftpasienten Matias Wilberg ikke fikk den livsforlengende kreftmedisinen ipilimumab (Yervoy) fordi den var for dyr.
«Som om vi skulle avgjøre liv og død»
Saken fikk en ny vending 12. mars 2013: Da kunngjorde daværende helseminister Jonas Gahr Støre overraskende at alle aktuelle pasienter skulle få ipilimumab, gjennom en forksningsstudie. 
Les mer: - Kreftmedisin: Nei, ja, nei, nei, ja
Kreftleger, politikere og pasienter jublet – i motsetning til da alt sto alt i stampe for Helsedirektoratet ett år tidligere: Etter mye strev hadde direktoratet ikke evnet å ta stilling til hvordan innføringen av nye dyre medisiner skulle foregå.
Ingen nye handlingsprogrammer for kreft ble publisert eller revidert. Fagmiljøene som hadde jobbet lenge med å utforme disse, opplevde frustrasjon.
I et forsøk på å løse situasjonen, oppnevnte daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen en ekspertgruppe som skulle vurdere innføringen av nye dyre medisiner. Ekspertene ble hastig innkalt til det første møtet i mars 2012.
På denne tiden hadde TV2 massiv dekning av saken. De sto klare med kameraene idet ekspertgruppen avholdt sitt første møte i mars 2012.
Roald Ekanger, kreftlege fra Bergen, var dagen før blitt spurt om å delta i ekspertgruppen.
– Jeg fikk spørsmål om å være med i gruppen på torsdag, og vi hadde det første møtet fredag, sier Ekanger.
– Under det første møtet sto TV2 og filmet. Vi ble klistret til skjermen som dem som skulle avgjøre liv og død.
–  Over stokk og stein
– Hvordan vil du karakterisere prosessen?
– Jeg vil si at den var over stokk og stein. Dette skyldtes selvsagt mediepresset som stresset politikerne, departementet og direktoratet.


«Kraftfull debatt»
Bjørn Guldvog kom inn som helsedirektør etter Bjørn-Inge Larsen i desember 2012. Han sier i dag at han gjerne skulle ha visst om Støres ja til ipilimumab før dette ble annonsert på TV.
Som helsedirektør hadde han måttet si nei til ipilimumab to ganger.
– Ble du tatt på sengen av Støres plutselige annonsering om at det skulle startes en studie, og at alle skulle få medisinen?
– Man kan si at jeg aller helst ville ha hatt dette avklart på forhånd. Jeg opplevde at beslutningen ble påvirket av debatten. Debatten var veldig kraftfull. På mange måter skulle jeg ha ønsket at vi får drøfte mulighetene som ligger der – i forkant av at de endelige beslutningene finner sted. Underveis i prosessen ble det tatt hensyn som var nødvendige å ta, men som jeg altså skulle ønske at vi hadde sett på i fellesskap, sier Guldvog.
– Hadde synliggjort løsning
Til dette sier Jonas Gahr Støre til Dagens Medisin:
– Jeg oppfattet Helsedirektoratet som en verdifull faglig støttespiller som ga gode råd innenfor de økonomiske rammene helsetjenesten da hadde til disposisjon. Mitt arbeid for å skaffe midler til forskningsstudien, var en del av regjeringens interne budsjettarbeid.
– Er du skuffet over utfallet saken fikk, Guldvog?
– Egentlig var det en god løsning. Jeg vil understreke at dette var en løsning jeg hadde synliggjort i forkant av beslutningen. Dette var drøftet som en mulig løsning med departementet.
– Det er ikke slik du ønsker at prioriteringer foretas?
– Nei, vi kan ikke ha dette som en regel. Jeg vil nødig kritisere noen fordi dette var et løp som var nytt for oss. I etterkant ser jeg at vi har behov for å få forankret verdiene og prioriteringsprinsippene i Stortinget.
«Kaotisk»
Kreftforeningens generalsekretær, Anne Lise Ryel, var også medlem i ekspertgruppen. Hun trakk seg imidlertid fra gruppen høsten 2012 fordi hun mente deltakelsen fratok foreningen muligheten til å kunne diskutere problematikken i det offentlige rom.
Hun karakteriserer prosessen som rotete:
– Man satte ned utvalget i all hast, nærmest fra en dag til en annen, det var kaotisk og hastig. Da vi begynte, hadde vi ikke mandatet klart. Vi skulle vurdere på nytt det som allerede var vurdert. Men vi fikk løftet opp uenigheten i prioriteringsdebatten og de ulike elementene i alle regnestykkene som skulle foretas, som hva man måler imot, QALY-spørsmålet og så videre.
– Nasjonalt råd for prioritering greide aldri å lande på prinsipper man skal følge, som nettopp beregning av QALY, tilføyer Ryel.
Larsen antydet verdi
Roald Ekanger sier det ikke var nedfelt at ekspertgruppen skulle ta jobben med å begrense beløpet oppad.
– Men blant andre Bjørn-Inge Larsen antydet at man kunne strekke seg lengre, og antydet en QALY-verdi på rundt 500.000 kroner – i noen tilfeller kanskje opp mot 800.000. Vi forholdt oss til det som lå i kortene, nemlig at her var det en grense. I andre runde kom vi til at det ikke kunne være ekspertgruppens oppgave og ansvar å strekke Helse-Norges QUALY-verdi, sier Ekanger.
Vanskelig
Bjørn Guldvog sier det var vanskelig at gruppen ikke tok stilling til QALY-spørsmålet:
– For da tar man ikke hensyn til helheten i prioriteringene. Det er vanskelig å være instansen som skulle trekke inn kostnadselementet i den helhetlige vurderingen. Så fra vår side la vi stor vekt på de øvrige kriteriene, som alvorlighet og nytte. Men kostnadsaspektet fikk veldig stor oppmerksomhet rundt beslutningen vi tok. Det at prosessene ble splittet opp, gjorde det vanskelig å kommunisere godt, sier han.
For dyrt
Den 16. april 2012 sa ekspertgruppen nei til ipilimumab for første gang, og senere fulgte Helsedirektoratet opp med sitt nei.
Ekspertgruppemedlem Tone Nordøy sa til Dagens Medisin etter avgjørelsen, at dokumentasjonen på legemidlet er god, men hun innrømmet samtidig at prisen var det egentlige problemet.
– Det er de høye kostnadene i forhold til gevinst som har vært avgjørende for gruppens anbefaling, sa hun.
Kom "inn fra siden"
Ipilimumab-saken kom «inn fra siden», sier Bjørn Guldvog:
– Vi har ansvaret for å utvikle handlingsprogrammer for kreftområdet, og det var enkeltmedikamenter, som ipilimumab, som ikke var grundig nok vurdert som aktuelle kandidater inn i disse handlingsprogrammene.
 
– I hvilken grad ble dere påvirket av mediebildet?
– Jeg tror ikke at vi ble så styrt av mediebildet. Men det er klart at hele situasjonen ble veldig preget av det. Dette dreide seg om alvorlig syke pasienter, og det er helt naturlig at dette får stor oppmerksomhet i slike situasjoner. Disse beslutningene må tåle stor oppmerksomhet, sier han.
 Bedre?
– Vil det nye prioriteringssystemet gi bedre beslutninger?
– Jeg tror vi er et stykke videre med det nye systemet. Men det vil ikke nødvendigvis sikre at vi får nye omkamper.  Noen vil mene at en net-beslutning ikke er riktig for deres interesser, det er ikke til å unngå i fremtiden. Nettopp derfor er debatten om å forankre dette i Stortinget så viktig. Det er ikke nødvendigvis en garanti, men man vil få en større grad av enighet og det blir lettere å etablere støtten som helse- og omsorgstjenesten har behov for når de skal prioritere. Dette både oss, og på kliniker- og sykehusnivå, sier Guldvog.
Departementsråd Bjørn-Inge Larsen ønsker ikke å kommentere saken:
– Det er ikke naturlig for en departementsråd å uttale seg om ipilimumab-prosessen, da det kan oppfattes som en vurdering av regjeringens håndtering av saken, uttaler den tidligere helsedirektøren.

Ipilimumab/Yervoy-saken:

  • Legemiddelprodusenten startet markedsføringen i Norge i oktober 2011.
  • Pris: 218 909 * 4 = 880 000 pr. pasient (Apotekenes utsalgspris) 
  • Våren 2012: Ekspertgruppen sier nei til ipilimumab.  Helsedirektoratet sier også nei.
  • Høsten 2012: Statens legemiddelverk konkluderte at legemidlet ikke var kostnadseffektivt.
  • Januar 2013: Ekspertgruppen sier ja til ipilimumab.
  • Januar/februar 2013: Ekspertgruppen avvikles.
  • Mars 2013: Helsedirektoratet sier nei til ipilimumab.
  • Mars 2013: Regjeringen beslutter å si ja til ipilimumab. Alle aktuelle pasienter får den gjennom en studie.
Powered by Labrador CMS