Gjessing: - Må bevare møteplassene

OSLO/VG-AUDITORIET: Under dagens DM Arena la Lars Alnæs, sekretariatsleder i Rådet for legemiddelinformasjon, frem detaljene i en ny avtale mellom alle de norske helseregionene, Legemiddelindustrien (LMI) og Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi (LFH).
Presisering, ikke innstramming
Fra årsskiftet skal alle landets helseforetak betale de ansattes utgifter i forbindelse med deltakelse på møter, seminarer og kongresser i innland og utland. Invitasjoner til arrangement skal sendes bestemte personer som skal sørge for reell og uavhengig vurdering. I tillegg skal hvert helseforetak og hvert firma ha sine avtaleansvarlige som skal legge til rette for at partene følger avtalens innhold.
- Den nye avtalen understreker enda tydeligere at vi skal samarbeide. Avtalen er ikke en innstramming, men en presisering av hvordan samarbeidet skal foregå, sa Alnæs i sitt foredrag.
Behov for opprydning
Under den påfølgende paneldebatten vanket det ros fra så vel politikere som fagpersoner om den nye avtalen.
- Vi i Legeforeningen er fornøyde med at det nå er ryddige forhold. Vi har vel følt at vi som yrkesgruppe ble stemplet litt når det gjelder det potensielle avhengighetsforholdet til industrien. Det er nødt til å være en form for samarbeid. At det nå er godt regulert, er positivt, sa president i Den norske Legeforening, Hege Gjessing.
- Det er hevet over tvil at det var behov for opprydning. Fra en fortid med dyre, luksuriøse sponsede reiser satt jeg vel med en følelse av at pendelen var i ferd med å svinge litt for mye andre veien, at forholdet nærmest var basert på mistro. Vi må basere dette på tillit. Oppdateringen av avtalen virker på meg som en forbedring. Og når partene er fornøyd, har vi på Stortinget grunn til å være fornøyd, uttalte Sveinung Stensland (H), stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
- Det viktigste fremover er å ivareta gode systemer og planer for kompetanseheving. Vi må også sørge for å bevare formelle og uformelle møteplasser slik at informasjon blir overlevert. Det er det viktigste, så får man diskutere hvordan det i praksis løses, fortsatte Gjessing.
- Meningsløs motstand
Per Olav Vandvik, førsteamanuensis og overlege ved Sykehuset Innlandet Gjøvik, samt forsker ved Kunnskapssenteret, var opptatt av hvordan norske leger forholder seg til den stadig økende informasjonsstrømmen.
- Jeg tror ikke det vi trenger mest er informasjon fra industrien for hvordan man bruker legemidlene. Et eksempel er de nye perorale antikoagulantia. De enkelte selskaper slår hverandre i hodet med argumenter om hvilket som fungerer best. Vi publiserer i neste uke nye norske retningslinjer fra Norsk Selskap for Trombose og Hemostase, hvor vi basert på systematiske oversikter, har konkludert at det ikke er noen særlig forskjell mellom disse legemidlene med hensyn til effekt på død, slag og større blødninger, sa Vandvik.
Nå ønsker han at det skal bli jobbet mer systematisk for å bedre norske legers forhold til informasjon og ny kunnskap.
- Jeg har i løpet av de ti årene jeg har jobbet med dette ikke sett en bedring i systematisk arbeid for at man kan ta i bruk kunnskapsbasert praksis. Man er ikke gode nok til å håndtere forskningsbasert kunnskap. Det går for langsomt fremover på dette feltet.
Det er i enkelte miljøer en meningsløs motstand mot kunnskapsbasert praksis som trolig er basert på vrangforestillinger, uttalte han.
Her fikk Vandvik full støtte av Legeforeningens president.
- Dette mener jeg er utrolig viktig. Vi er forbi den tiden hvor dette ansvaret kan legges på den enkelte lege. Avdelingen, der man bygger miljø, er den viktigste arenaen. Dette er noe man må bli målt på, understreket Gjessing.