Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Alkoholproblemer - hva kan fastlegen bidra med?

Svært mange pasienter med alkoholproblemer går ut av legekontoret uten å ha snakket om elefanten i rommet - alkoholen.

Publisert: 2013-08-15 — 15.35 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.37)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Stig Paulsen, administrerende direktør i Lundbeck Norge

MANGE LEGER
opplever at alkoholproblemer er et vanskelig tema. Hva skal jeg spørre om, hvordan skal vi vurdere problemene, og hvilke tiltak kan legen foreslå?

De medisinske symptomene på alkoholproblemer er godt kjent for de aller fleste. Allikevel er det svært mange pasienter med alkoholproblemer som går ut av legekontoret uten å ha snakket om elefanten i rommet - alkoholen.

FØRSTE SKRITT. Bevisstgjøring er første skritt. Det er godt dokumentert at det kan være svært effektivt å bruke enkle psykososiale intervensjoner ved mindre til moderate alkoholproblemer. En strukturert samtale med legen om konsum og drikkemønster - og en avtale om oppfølging - kan for mange pasienter være en viktig start på bedre alkoholvaner.

På nettsiden www.snakkomrus.no ligger en norsk AUDIT-test og en alkoholkalkulator som er enkle å bruke, og som gir tydelige råd om alkoholforbruk.

I tillegg til de konkrete resultatene av testen, kan det også være nyttig for pasienten å se at legens spørsmål bekreftes av en ekstern og objektiv test.

KOMPLEKSE PROSESSER. Alkoholproblemer og alkoholavhengighet er ikke statisk, men oppstår og utvikler seg som et resultat av komplekse prosesser. Overlege Jon Johnsen ved Klinikk for rus og psykiatri på Blakstad Sykehus forklarer dette som et resultat av negativ og positiv forsterking. Den positive forsterkingen oppstår ved at alkoholen påvirker belønningssystemet i hjernen. Den negative forsterkingen oppstår ved at alkoholen brukes for å regulere negative følelser og gir forandringer i hjernen, som øker stresset og alkoholbehovet ytterligere.

Tommelfingerregelen er at en person som drikker mer enn fire alkoholenheter fire dager i uken over en periode på fire uker, er i risikosonen for å utvikle nevrologiske endringer som forsterker alkoholavhengighet.

SKAMFØLELSE. Johnsen mener også at forståelsen av hvordan alkoholproblemer oppstår, kan være et verdifullt verktøy i pasientsamtalen:

«Alkoholproblemer og alkoholavhengighet skyldes ikke en svak moralsk karakter. Mange er veldig strenge og kritiske mot seg selv fordi de drikker for mye. Dette skaper skyldfølelse, dårlig samvittighet og angst, negative følelser som bidrar til at de drikker mer. Derfor er det veldig viktig å gjøre noe med disse selvkritiske holdningene, fordi det ikke er bra for mestringsevnen. Det å få ordentlige forklaringer, kan redusere noe av skamfølelsen», sier Johnsen.

TESTER. Hvilke tester gir gode svar? I tillegg til selvrapporteringssystemer som AUDIT, finnes det flere biomarkører som kan gi gode svar. Leverenzymer har tradisjonelt vært mye brukt, men er en metode som forutsetter høyt alkoholforbruk over en måned, og kan gi falskt positivt svar ved andre leversykdommer. PhEt (fosfatidyletanol) er en mer sensitiv test, men er hittil ikke så utbredt ved laboratoriene.

Carbohydrat deficient transferrin (CDT) fremstår da som det mest presise alternativet, som gir få falske positive svar. Noen stordrikkere vil allikevel ikke få forhøyet CDT, så heller ikke denne testen er optimal.

Til tross for at testene har noen svakheter, er bruk av biomarkører uansett et viktig hjelpemiddel i behandling av alkoholproblemer. Testene kan både objektivisere alkoholproblemet og bidra til at pasienten føler økt forpliktelse til å redusere alkoholbruken, og etterfølgelse av behandling kan dokumenteres ved oppfølgingstester.

KARTLEGGING. For de fleste pasienter med alkoholproblemer starter behandlingen hos fastlegen. Det kan derimot være vanskelig å trekke en fast grense mellom hvilke pasienter som egner seg til videre behandling og oppfølging hos allmennlegen, og hvem som bør få mer spesialisert rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Fra fastlegens perspektiv kan det være nyttig å ta kontakt både med det regionale helseforetaket og relevante rusorganisasjoner i området for å kartlegge hvilke tilbud som kan være aktuell for pasientene.

Pasienter med mer alvorlige alkoholproblemer kan reagere med motstand og sinne når de blir konfrontert med alkoholbruken. En pasient med høy grad av avhengighet og sammenheng med psykiatriske lidelser, bør få tilbud om spesialisert rusbehandling.

Se også: «Alkoholbehandling starter hos fastlegen» 

Oppgitt interessekonflikt:
Legemiddelselskapet Lundbeck jobber med forskning og utvikling av legemidler mot flere sykdommer i sentralnervesystemet, deriblant alkoholavhengighet.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!