Visste ikke om p-pillebruk - 17-åring døde

En 17 år gammel jente døde i fjor av lungeemboli. Hun hadde lenge klaget over vondt i benet, men ingen visste at hun brukte p-piller - som helsesøster sannsynligvis hadde gitt henne.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Selv om det i ettertid er klart at jenta brukte p-piller, er det ikke mulig å si om bruken av disse pillene er årsaken til hennes død.
- Denne dypt tragiske saken dreier seg ikke om at det bare er legen, eller også helsesøster og jordmor, som kan gi p-piller til jenter. Det handler om hvor vanskelig det er å avdekke blodpropp hos unge jenter - og at noe må gjøres for å hindre at andre unge jenter dør, sier Stefan Elmquist, indremedisiner ved Voss sjukehus.
Han hadde vakt den natten jenta ble innlagt og døde.
Kneskade
Historien startet halvannen måned før, i forbindelse med at hun falt i alpinbakken den 12. mars og pådro seg et vridningstraume i venstre kne og en korsbåndskade.
Etter dette var hun flere ganger til kontroll ved Voss sjukehus og hos fastlegen, men uten at noen fant årsaken til de intense smertene. Jenta ble henvist til fysioterapeut med hovent kne og legg. Ved to anledninger, den 3. og 19. mai, fant fysioterapeuten symptomer på dyp venetrombose og ba jenta ta opp dette med legen. 25. mai besvimte hun og fastlegen/legevaktlegen ble tilkalt. Hun ble kjørt i ambulanse til Voss sjukehus.
Verken fastlegen eller legene på sykehuset på Voss visste at den unge jenta brukte p-piller. Ei heller fylkeslegen i Hordaland, som gransket saken. Sannsynligvis har helsesøster gitt henne dette, men det vet man ikke fordi disse opplysningene er taushetsbelagte.
Viktig opplysninger
Ett år etter at jenta døde, fant moren en eske med p-piller på rommet til datteren.
- Hvordan kan man taushetsbelegge slike viktige opplysninger? spør Elmquist.
Obduksjonen viste at jenta hadde en utbredt blodproppdannelse i en samleåre i venstre legg. I lungene var det ferske blodpropper samt rikelig eldre blodproppmateriale - sentralt i begge lungepulsårene. Legen som obduserte henne, mente at hun døde av blodpropp i lungepulsårene, trolig som følge av blodpropp i venstre legg.
I obduksjonsrapporten står det at jenta verken røykte eller brukte p-piller. Men senere muntlige opplysninger fra venner samt funn av tabletter tilsier at hun brukte p-piller.
Viktigere enn anomymitet?
- Jeg synes det er klokt at jenter under 18 år kan få prevensjon uten at foreldrene vet det. Men hvordan informerer man 13-14 år gamle jenter om risiko, og hva skal man si uten å skremme dem? Hadde denne jenta sagt ifra at hun brukte p-piller, tror jeg hun ville ha blitt undersøkt i forhold til blodpropp, mener Elmquist.
- Der en mistenker et legemiddel å være årsaken til et dødsfall bør det være i samfunnets interesse å beskytte mot nye hendelser ved å oppheve taushetsplikten, legger han til.
- Vi må akseptere at noen ikke vil fortelle at de bruker prevensjon, og vi må derfor tillate et system der informasjon ikke tilflyter fastlege eller foreldrene. En kan selvsagt diskutere om taushetsplikten bør oppheves når det har inntruffet en alvorlig sykdom eller et dødsfall, slik at saken blir undersøkt på best mulig måte, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket. Han mener at Legeforeningens etiske råd kanskje bør se på denne problemstillingen.


- Må ikke skje igjen

En liten lapp i jentenes lommebok kan forhindre nye p-pilledødsfall, tror lege Stefan Elmquist.
Indremedisiner Stefan Elmquist ved Voss sjukehus rapporterte rutinemessig dødsfallet til den 17-årige jenta inn til politiet som et mistenkelig dødsfall. Hordaland politidistrikt ba videre rutinemessig Helsetilsynet i Hordaland ved fylkeslegen om å vurdere om et lovbrudd var begått.
Det ble konkludert med at ingen av de involverte helsearbeiderne har brutt loven.
Syndebukker
- Jeg er ikke ute etter å finne syndebukker, og jeg har spurt meg selv om jeg kunne ha oversett at hun hadde blodpropp dersom hun oppsøkte meg; jeg er faktisk ikke så sikker. For det første er blodpropp en av de vanskeligste diagnosene å stille, spesielt hos unge jenter. Og jeg må ærlig innrømme at jeg har tatt feil, kanskje flere ganger enn jeg selv er klar over, sier Elmquist.
Han poengterer at pasienten var ung, frisk og aktiv, og hun hadde ikke fortalt noen at hun brukte p-piller.
Medbrakt info?
Elmquist, som er opptatt av å forhindre at slikt skjer igjen, mener at «kloke» hoder innen helsevesenet bør komme sammen og finne løsninger.
- Selv mener jeg at en liten lapp i lommeboken, der det på den ene siden står en beskjed til legen at: «Denne jenta bruker p-piller. Ved symptomer; undersøk henne for blodpropp. På andre siden skal det stå en advarsel til jenta: «Ved smerter og eller i ben, hoste, besvimelse, smerter og tung pust - oppsøk lege.»
Fruktbar alder
- Disse opplysningene står i pakningsvedlegget. Legen bør oppfordre jentene til å lese dette. Dessuten er selvsagt en grundig legemiddelutspørring viktig. Mange pasienter oppfatter ikke p-piller som legemiddel, og leger bør derfor alltid spørre kvinner i fruktbar alder om de bruker hormonell prevensjon, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.
- Da jeg varslet fylkeslegen, visste jeg ikke hvilket merke p-piller det var snakk om, sier Stefan Elmquist.
Opplysningene er taushetsbelagt, men fylkeslegen har myndighet til å få dem ut fra apoteket.
Skuffet
Noen dager senere fikk Elmquist beskjed fra fylkeslegens kontor at de ikke kommer til å melde bivirkningen samt at saken er avsluttet fra deres side, men at Elmquist gjerne kan melde fra.
- Jeg vet ikke hva som er fylkeslegens oppgaver, men jeg trengte hjelp til å finne ut hvilket merke jenta brukte, noe som kunne ha vært hentet fra apotekets oversikt. Selv om disse opplysningene er taushetsbelagte, bør det være rutine å få ut slike opplysninger for å hindre at flere jenter dør, mener Elmquist.


- Melder aldri bivirkninger

Ifølge fylkeslege Helga Arianson er det ikke er fylkeslegens oppgave å melde bivirkninger.

Alle leger er lovmessig pliktig til å melde fra om alvorlige og dødelige bivirkninger.
- Vi melder aldri bivirkninger, det er ikke vår oppgave. Jeg har heller ikke forstått det slik at det i denne saken er stilt spørsmål om vi skulle melde fra, sier fylkeslege Helga Arianson i Hordaland. Hun mener det må være legen som oppdaget bivirkningen sin oppgave å melde fra.
- Burde dere ha funnet ut at jenta gikk på p-piller da dere gransket saken?
- Vi hadde ingen informasjon om at jenta kunne ha brukt p-piller, da vi behandlet saken.
- Lege Stefan Elmquist ved Voss sykehus er skuffet over at dere ikke hjalp til slik at han kunne få vite hvilket p-pillemerke jenta brukte.
- Dersom Elmquist er misfornøyd med vår jobb, burde han ha tatt kontakt med oss og meddelt dette. I juni i år ringte Elmquist til oss og meddelte at han ønsket å melde dette til Bivirkningsnemnda. Han ville også vite om vi ville følge opp saken videre. Vi svarte at vi støttet ham på det å melde fra, men at vi ikke fant noen grunn til å gjenoppta saken, sier Helga Arianson.

Dagens Medisin 22/07

Powered by Labrador CMS