30 prosent sier de slutter i Helse Sør-Øst på grunn av sjefen

Helse Sør-Øst har fått svar fra over 3000 personer som har sluttet etter 1. januar 2024, både ved de offentlige og de private og ideelle sykehusene med driftsavtale. Over 8200 personer har fått tilsendt skjemaet, og 3200 personer har svart.

Svarene viser at relasjonen til ledere og kolleger er en viktig årsak til at folk slutter. En tredjedel av de som slutter oppgir belastende konflikter i arbeidsmiljøet eller med nærmeste leder som en viktig årsak til at de slutter.

Målet med undersøkelsen er både å beholde og rekruttere helsepersonell. I en rapport til styret slår administrerende direktør Terje Rootwelt fast at «knute på tråden » er medvirkende sluttårsak. Konflikter i arbeidsmiljøet er naturlig og må håndteres dersom de blir forstyrrende, påpeker Rootwelt i rapporten.

I undersøkelsen svarer 37 prosent at de skal videre til et nytt sykehus eller helseforetak, 30 prosent skal videre til kommunal virksomhet eller kommunal helsetjeneste, mens 18 prosent skal til privat eller ideell helsetjeneste eller virksomhet. 

Her er det imidlertid forskjell på yrkesgruppene. Legene er gruppen som i minst grad svarer at de slutter for å begynne i privat eller ideell helsetjeneste, med 10 prosent.

– Har svekket legenes tilhørighet

Christian Grimsgaard er overlege ved Ortopedisk avdeling på Oslo universitetssykehus og konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst.

Han sier til Dagens Medisin at undersøkelsen ikke viser hvordan medlemmene av Legeforeningen med sykehusjobb har det. Han mener ståa er verre enn det som kommer frem i undersøkelsen for legenes del.

– Jeg tror veldig mange leger opplever et svekket eierskap til sykehuset, til den offentlige arbeidsplassen. De opplever at de tidligere var helt sentrale i styring, og hadde stor innflytelse på hvordan ting ble gjort, og at de i dag er mer som produksjonsarbeidere. Så jeg tror man har svekket legenes tilhørighet og eierskap, sier Grimsgård.

Han tror også at svarene om konflikter på jobb reflekterer manglende fagstyring.

– Tidligere var det også en sterkere fagstyrt sektor. Fag har blitt mindre sentralt nå. 

Mister garderoben

Legeforeningens arbeidsmiljøundersøkelse fra 2023 viste at mange mente at sykehuset eller virksomheten de jobber for ikke er inne i en utvikling mot å bli en bedre arbeidsplass for de ansatte. 

Legene svarte også at deres faggruppe ikke hadde god nok innflytelse på hvordan virksomheten skal utvikles videre og hvordan faggruppen utfører sine oppgaver på sykehuset.

– Jeg tror veldig mange leger opplever at de har mye ansvar, men begrenset innflytelse. De opplever seg låst i et system der det er masse å gjøre og ta ansvar for, men du opplever samtidig at systemet er veldig rigid og hører lite på dine innspill.

Han mener imidlertid det vil ta tid å endre sykehuskulturen, men at det er viktig å starte med å stille spørsmål til leger på offentlige sykehus om hvordan de opplever det.

– Jeg oppfatter at det nå er en gryende bekymring i helseadministrasjonen, både hos RHF-et og andre steder, at man mister litt garderoben her, for å bruke et idrettsuttrykk, sier Grimsgaard.

Hans bekymring er at disse legene og psykiaterne vil flytte seg til private arbeidsgivere dersom muligheten åpner seg.

Mener privat er mindre uglesett

Selv om leger er yrkesgruppen som i minst grad svarer at de starter en jobb hos private eller ideelle, mener Grimsgaard det ikke viser tallet på hvor mange som har full eller tilnærmet full stilling i det offentlige og likevel jobbe kvelder hos private.

– Før ble det å jobbe privat litt uglesett. Mange mente da at du ikke tok det ansvaret du var satt til å ta og var litt lykkejeger. I dag ser mange annerledes på dette, sier Grimsgaard. 

Han forklarer at mange jobber deltid på kveldene i private institusjoner. I deres medlemsundersøkelse rapporterer 21 prosent av respondentene at de har en bistilling. Dette fanger ikke Helse Sør-Øst sin undersøkelse opp.

Grimsgaard mener begrenset jobbmarked i privat virksomheter begrenser lekkasjen av leger fra det offentlige. 

– Jeg tror vi har mye å gå på i det i offentlige helsevesenet når det kommer til å rekruttere og beholde medarbeidere. Vi har vært så vant til at folk søker seg til oss at vi i mange sammenhenger opptrer arrogant overfor arbeidstakerne våre, altså for rigid.

Han mener det er kultur som må endres så raskt som mulig.

– Skal vi få arbeidstakere til å velge offentlig helsevirksomhet med ubekvem arbeidstid og rigide oppmøtetidspunkt, må vi legge best mulig til rette for dem, og vise at vi verdsetter deres innsats.

Naturlig med konflikter i arbeidsmiljøet

Rapporten peker også på at engasjement for jobben reduserer sårbarhet for mistrivsel og overbelastning. I den årlige undersøkelsen ForBedring i 2024 svarte 83 prosent at de var helt eller delvis enige i påstanden «Jeg sier til mine venner at dette er et godt sted å jobbe». 

Dette mener Rootwelt er et spørsmål det er viktig å følge med på, fordi det kan gi en indikasjon på tilknytningen til virksomheten. Dersom andelen som er enig i påstanden faller, kan det gi et forvarsel om at flere vurderer å skifte jobb. 

Rootwelt pekte under styremøtet i Helse Sør-Øst på at en sykehusjobb ikke har rom for like mye autonomi og fleksibilitet som andre jobber.

– Det er forskjell på å jobbe på et sykehus og å være en frilanskonsulent med hjemmekontor i Barcelona. Tidligere var alle fysisk på jobb i arbeidstiden, men nå er det mange som har mye større fleksibilitet. Men fleksibiliteten er på ingen måte blitt større på sykehusene. Snarere tvert imot, sa Rootwelt under styremøtet. 

Bovim leder nytt utvalg: – Går løs på oppdraget med skrekkblandet fryd