Alkoholpraten på legekontoret

DAGENS ELDRE DRIKKER MER enn tidligere tiders eldre. Dette gjelder særlig gruppen 60-80 år. De drikker riktignok mindre alkohol enn da de selv var yngre, men betydelig mer enn tidligere generasjoner.

I tillegg drikker seniorene oftere (men mindre hver gang) enn yngre i dag. Men fordi de fleste i denne aldersgruppen drikker mindre om gangen enn de selv gjorde som yngre, er mange lite bevisste på mulige negative effekter av eget alkoholforbruk.

En befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos viser at jo eldre en er, jo mindre sannsynlig er det at en har blitt spurt om alkoholvaner hos fastlegen eller på sykehus. Eldre drikker mer enn før, men får lite informasjon eller veiledning om alkoholvaner. Det er på tide å gjøre det til en vane å snakke med eldre pasienter om alkohol!

SOSIALT. Alkohol i seg selv har ingen positive helseeffekter. Men alkohol er for mange en del av sosiale sammenhenger og avkobling. Tidlig i alderdommen blir det ofte flere slike anledninger. Det å drikke oftere, men mindre om gangen, kan virke fornuftig fordi risikoen for akutte skader går ned.

Men de kroniske effektene av for høyt alkoholforbruk er mindre åpenbare, og kan oppfattes som en del av det å bli eldre. Kroppens evne til å bryte ned alkohol svekkes, og både sykdommer og medisiner kan svekke kroppens evne til å håndtere alkohol. Alkohol kan bidra til svært mange helseproblemer, som søvnproblemer, hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, slapphet, angst, depresjon, svimmelhet og fordøyelsesplager. For noen kan alkohol iblant være en lindring eller trøst i en hverdag som er preget av savn og tap. Å bruke alkohol på denne måten er mer skambelagt, og vanskelig for en pasient å ta opp. Men det er legens og sykepleierens jobb å kunne ta opp vanskelige tema på en respektfull måte.

LEGENS OPPGAVE. Samtale om alkoholvaner bør være en del av diagnostikk, behandling og oppfølging for mange tilstander, særlig for eldre. I diagnostikk kan det være viktig å avklare om alkohol kan ha medvirket til plagene. Selv om vi vet mye om hvilke sykdommer som kan påvirkes av alkohol, er de individuelle forskjellene så store at vi ikke kan vite på forhånd hva som er aktuelt for den enkelte pasient.

En hvit periode kan bidra til å avklare om alkoholvaner hadde betydning for helseproblemet. For noen pasienter med for eksempel hjerteflimmer, angst eller søvnproblemer kan det å kutte ut alkohol gi bedring og man kan unngå medikamenter, eller redusere dosene. En del legemidler kan også samvirke med alkohol og derfor gi mer bivirkninger. Derfor må man snakke om alkohol når en skal bruke slike legemidler.

Oppfordringen til helsepersonell er: Ikke undervurder kraften i en samtale! Ved å snakke om alkoholvaner kan du hjelpe eldre mennesker med å opprettholde god helse og livskvalitet, og ikke minst til å ta kunnskapsbaserte valg om sin egen helse. Det fortjener pasientene dine.

 Ingen oppgitte interessekonflikter