Slik bør ALIS-tilskuddet være

Takk til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet for ALIS-tilskuddet! Dette har vært viktig for rekruttering! Det har gitt forutsigbarhet i spesialiseringsløpet og lagt til rette for økt kvalitet i utdanningen. Vi tror det er nødvendig for å bevare en allmennlegetjeneste med høy tillit i befolkningen.

1. juni ble tilskuddet i praksis halvert, og ordningen ytterligere komplisert. Det er derfor rimelig å spørre om intensjonen i tilskuddet fortsatt er ivaretatt. Vi tror det nokså enkelt kan gjennomføres tre grep for ALIS-tilskuddet som sikrer dette.

Gjør endringer fremover i tid, ikke bakover

Ferske ALIS velger iblant ansettelse fremfor næringsdrift som fastlege, for å unngå risikoen som kan ligge i det å være næringsdrivende. Tilskuddet skal stimulere allmennleger i spesialisering, også i næringsdrift, til å kunne gjennomføre helt nødvendige og vesentlige læringsaktiviteter som ledd i utdanningsløpet. Ikke minst er det viktig å kunne planlegge dette i en ellers travel etableringsfase. Derfor er det uheldig at Helsedirektoratet gjennomfører vesentlige endringer i tilskuddet med tilbakevirkende kraft.

Øk dagsatsen, begrens antall dager

Endringene i tilskuddet innebærer blant annet en betydelig reduksjon av satsen for kompensasjon ved fravær fra praksis. Hvor man tidligere fikk en rimelig kompensasjon for kostnader og tapt inntekt ved fravær i forbindelse med spesialiseringen, er det nå lagt opp til en lavere sats per dag. Imidlertid er grensen for antall dager med kompensasjon noe mer romslig.

Læringsaktiviteter er en vesentlig del av ALIS-løpet. En mer effektiv innordning av praksiskompensasjonen ville være å beholde en høyere sats, men sette et lavere tak på antall dager. Dette sikrer mer tilstedeværelse i praksis, og stimulerer til kvalitet i de læringsaktiviteter som prioriteres av ALIS. Vær mer presis i tilskuddsreglementet

I dag er en ekstra sats for lavere produksjon begrenset til «de to første årene i spesialiseringen». Det gir rom for tolkning, og vi har grunn til å tro at ordlyden ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt.

Det er rimelig å begrense tilskuddet for lavere produksjon til den perioden hvor det er mest trengende. En mer presis formulering ville være å begrense dette ekstra tilskuddet til de to første årene i fastlegejobb, altså uselektert praksis, og ikke spesialiseringen som helhet. Det er uheldig hvis ALIS går glipp av dette hjelpemiddelet dersom de velger å begynne spesialiseringen sin ved annen allmennmedisinsk tjeneste eller sykehus.

Forhåpentligvis vil tilskuddsordningen bli mer treffsikker og forutsigbar med tiden. Det er synd at den nye innordningen oppleves mer komplisert både for ALIS og kommuner som skal forvalte dette. Kompliserte og tidkrevende løsninger stikker kjepper i hjulene for nettopp det som skal være hensikten med tilskuddet. Alle parter er nok enige i intensjonen, mens innretningen må vi forme, forhåpentligvis i fellesskap.

Interessekonflikter: Alle skribentene er medlemmer av Allmennlegeforeningens underutvalg, ALIS-utvalget.