Aids-medisin gir alvorlige plager
Opp til 60 prosent av pasientene som får den nye kombinasjonsbehandlingen mot aids med såkalte proteasehemmere utvikler hittil ukjente symptomer. Aids-leger over hele verden ser med bekymring på de nye, dramatiske bivirkningene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I februar 1998 påviste en forskergruppe fra Sydney at en del pasienter som var i en kombinasjonsbehandling med proteasehemmere utviklet en serie hittil ukjente symptomer. Til sammen kalles symptomene lipodystrofi syndrom. Bivirkningene oppstår når pasientene har gjennomgått behandlingen i ett til to år. Man vet ikke nøyatig hvor mange som blir rammet, men internasjonale tall viser fra tre til hele 60 prosent av pasientene. På infeksjonsmedisinsk avdeling ved Hvidovre Hospital anslår overlege Jens Lundgren tallet til 25 prosent. Proteasehemmerne ble frigitt til behandling i august 1996.
Ved lipodystrofi syndrom skjer det endringer i pasientens kropp. Fettfordelingen blir abnorm, slik at armer og ben blir tynne og ansiktet hulkinnet. Samtidig oppstår det fettansamlinger på maven og på nakken - kaldt 'buffalo hump' - og for kvinnenes del på brystene. Armene kan bli så tynne at venene blir utstående. Huden blir tørr og sprekker. Hos en mindre del av pasientene er disse forandringene uttalte.
Endringer i stoffskiftet
Det er enda mer bekymringsfullt at det skjer endringer i stoffskiftet. Undersøkelser har vist at noen pasienter som får kombinasjonsbehandlingen får abnormt høye fettverdier i blodet. Både kolesterol og lipider stiger. Glukoseinnholdet stiger også, slik at risikoen for å utvikle diabetes også øker. Legene kjenner ennå ikke mekansimen, men teorien går ut på at lipodystrofi syndrom har sammenheng med de kraftige proteasehemmerne som inngår i kombinasjonsbehandlingen. - Det er et klinisk relevant problem, og vi forstår ikke hva som utløser den aborme fettfordelingen. Man har anklaget proteasehemmerne, men foreløpig mangler vi tilstrekkelig dokumentasjon, sier Jens Lundgren. Lundgren advarer sterkt mot at man trekker forhastede konklusjoner slik at pasienter slutter med behandlingen. - For de fleste er det kosmetiske forandringer som på ingen måte er livstruende, og man må avveie virkning mot bivirkninger. Holder man opp med behandlingen, bør man se på studiene som viser at det går raskt utfor for dem som holder opp, sier Lundgren. Overlegen understreker at proteasehemmerne har revolusjonert aids-behandlingen: - På europeisk plan er risikoen for å dø redusert med 84 prosent. Ingen medisinsk landevinning har forbedret prognosene så dramatisk, sier han. - Få får plagene Professor Johan N. Bruun ved Ullevål sykehus er også bekymret for bivirkningene etter kombinasjonsbehandlingene, de såkalte proteasehemmerne, men han presiserer at det er svært få av pasientene som har fått de store plagene. - Vi har sett noen pasienter med disse bivirkningene, men de er et meget lite mindretall. Likevel er vi bekymret, ikke minst fordi vi ikke vet hvor stor rolle disse bivirkningene vil ha på pasientens helse i fremtiden, sier Bruun. Han opplyser at Norge har vært langt mer tilbakeholdne enn for eksempel USA når det gjelder bruken av denne type behandling. - Vi starter behandlingen på senere stadier av sykdommen. Det fører igjen til at bivirkningene kommer senere, sier Bruun. Opphav:
Det er enda mer bekymringsfullt at det skjer endringer i stoffskiftet. Undersøkelser har vist at noen pasienter som får kombinasjonsbehandlingen får abnormt høye fettverdier i blodet. Både kolesterol og lipider stiger. Glukoseinnholdet stiger også, slik at risikoen for å utvikle diabetes også øker. Legene kjenner ennå ikke mekansimen, men teorien går ut på at lipodystrofi syndrom har sammenheng med de kraftige proteasehemmerne som inngår i kombinasjonsbehandlingen. - Det er et klinisk relevant problem, og vi forstår ikke hva som utløser den aborme fettfordelingen. Man har anklaget proteasehemmerne, men foreløpig mangler vi tilstrekkelig dokumentasjon, sier Jens Lundgren. Lundgren advarer sterkt mot at man trekker forhastede konklusjoner slik at pasienter slutter med behandlingen. - For de fleste er det kosmetiske forandringer som på ingen måte er livstruende, og man må avveie virkning mot bivirkninger. Holder man opp med behandlingen, bør man se på studiene som viser at det går raskt utfor for dem som holder opp, sier Lundgren. Overlegen understreker at proteasehemmerne har revolusjonert aids-behandlingen: - På europeisk plan er risikoen for å dø redusert med 84 prosent. Ingen medisinsk landevinning har forbedret prognosene så dramatisk, sier han. - Få får plagene Professor Johan N. Bruun ved Ullevål sykehus er også bekymret for bivirkningene etter kombinasjonsbehandlingene, de såkalte proteasehemmerne, men han presiserer at det er svært få av pasientene som har fått de store plagene. - Vi har sett noen pasienter med disse bivirkningene, men de er et meget lite mindretall. Likevel er vi bekymret, ikke minst fordi vi ikke vet hvor stor rolle disse bivirkningene vil ha på pasientens helse i fremtiden, sier Bruun. Han opplyser at Norge har vært langt mer tilbakeholdne enn for eksempel USA når det gjelder bruken av denne type behandling. - Vi starter behandlingen på senere stadier av sykdommen. Det fører igjen til at bivirkningene kommer senere, sier Bruun. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin05/99
Birgit Brunsted
