Katastrofale kuttplaner ved NTNU Ålesund

Vi lever alle livene våre i kommuner over hele landet. Her forventer vi å få kompetent helsehjelp når vi trenger det. Flere og flere pasienter med sammensatte lidelser behandles trygt og effektivt i kommunen, av dyktige sykepleiere i samarbeid med andre fagfolk. I vårt langstrakte land har derfor høyskoler og universitet et samfunnsoppdrag i å utdanne fagfolk som kan møte fremtidens behov. Men hva skjer når tjenestene vi stoler på begynner å vakle? NTNU Ålesund planlegger nå å kutte videreutdanninger på bakgrunn av økonomi. Videreutdanning i helsesykepleie, master i avansert klinisk allmennsykepleie og kreftsykepleie er planlagt nedlagt. Disse planlagte kuttene vil ha alvorlige konsekvenser for hele Midt-Norge. Det truer ikke bare med å svekke tjenestene, men kan også svekke rekrutteringen av helsepersonell i en allerede utfordret helsetjeneste. Dette er svært alvorlig.

Nasjonale føringer

Nasjonal Helse- og samhandlingsplan forventer en betydelig økning i komplekse oppgaver innen helse- og omsorgstjenestene i årene som kommer. Etterspørselen etter sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell øker med flere pasienter med stadig mer komplekse behov og medisinsk utvikling. Derfor vekker det stor bekymring når NTNU Ålesund foreslår å legge ned utdanningstilbudene master i helsesykepleie, master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) og kreftsykepleie fra høsten 2024. 

Barn og unge nedprioriteres

Helsesykepleierutdanningen i Ålesund ble etablert i 2004 for å møte behovet for helsesykepleiere i regionen, et behov som fortsatt er presserende og også gjelder for resten av landet. Helsesykepleiere har en lovpålagt rolle i kommunene i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven. Helsesykepleiere er helt sentrale i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor fokuset på barn og unges psykiske helse har vært et politisk prioriteringsområde. Det er en betydelig mangel på helsesykepleiere i hele landet, som kommer tydelig frem av tallene i rapport fra SINTEF fra 2021. Den viser at Norge mangler 2078 årsverk helsesykepleiere, og Helsedirektoratet understreker behovet for å utdanne flere innen feltet. 

Helsetjenestenes kompetansegrunnlag svekkes

Ifølge Helsedirektoratet utgjør avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) en essensiell del av fremtidens helse- og omsorgstjenester. Allmennsykepleiere besitter avansert breddekompetanse og kliniske ferdigheter på ekspertnivå som er avgjørende for å yte helhetlig helsehjelp i en selvstendig rolle og funksjon. Kommuner, men også legevakter og sykehusavdelinger, tar i bruk denne spesialiserte kompetansen i økende grad. Effekten ses i form av effektive, kvalitetssikrede pasientforløp med bedre oppfølging og bedre samhandling (mellom kommuner og sykehus).

Stadig flere blir rammet av kreft. Kreftsykepleieres funksjons- og ansvarsområder omfatter forebygging, behandling/utredning, lindring og rehabilitering for pasienter med kreft, samt undervisning, veiledning, forskning og administrasjon av kreftsykepleierens fagområde. Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012, legger føringer for en utvidet rolle i behandling og oppfølging av kreftpasienter i kommunehelsetjenesten, og derfor er det behov for generell kompetanseheving og spesialistkompetanse innen kreftsykepleie. Behandlingen er stadig i utvikling og mer avansert. Flere har langvarig behandling som gjør at de kan leve lenge med sin kreftdiagnose. Flere blir friske, men kan slite med senskader og komplikasjoner etter behandling. Her er kreftsykepleiernes kompetanse innen forebygging, behandling, lindring og rehabilitering avgjørende. I 2022 publiserte Helsedirektoratet pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Pakkeforløpet skal sikre gode overganger mellom sykehus og kommune. Undersøkelser gjort av Kreftforeningen viser at pasientene i dag er lite fornøyd med overgang fra sykehus til kommune. Dette handler i stor grad om koordinering og samhandling. For å lykkes med dette må kommunene ha kreftsykepleiere.

Helsesykepleie-, AKS- og kreftsykepleie-utdanningen er særlig viktig for den kommunale sektoren. Ved å legge ned disse utdanningene, vil det påvirke fremtidig kompetanse innen kommunal helse- og omsorgssektor, med vidtrekkende konsekvenser for pasientene og samfunnet som helhet. Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer seks grep som skal bidra til en helhetlig og mer bærekraftig helsetjeneste. Et av grepene er tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse. Da er ikke nedleggelse av utdanningene rette veien å gå. Vi trenger utdanningene i nærheten av praksisfelt og vi trenger flere utdanningsstillinger som sikrer kvalifiserte sykepleiere med disse videreutdanningene - både i kommunene og på sykehus. 

NTNUs samfunnsoppdrag

Spørsmålet vi stiller er om universitetet oppfyller sitt samfunnsoppdrag ved å foreslå disse kuttene? NTNU har et ansvar for å tilby et bredt spekter av fagområder og studieprogrammer som svarer på samfunnets behov og endringer. Forslaget om nedleggelse og flytting av studieplasser kan potensielt undergrave dette oppdraget og svekke den nødvendige kompetansen innen helse- og omsorgssektoren for regionen. Det er en bekymring som bør deles av flere enn bare de direkte berørte partene. Vi trenger alle tryggheten av å vite at kompetansen er der for oss når vi trenger det – uansett hvor i landet vi bor.

Ingen oppgitte interessekonflikter