Kontroll og autonomi

Kronikk: Stein Knardahl, professor dr.med. Avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt

DE NYESTE kunnskapsoversiktene om sykefravær og uførepensjonering har konkludert at de som rapporterer å ha lav kontroll over arbeidssituasjonen, har betydelig økt risiko for sykefravær og uførepensjonering. Rapportering av lav kontroll er forbundet med høyere risiko for hjerte- og karsykdom samt vanlige plager som hodepine, rygg- og nakkesmerter. Lav kontroll er forbundet med økning av distress senere.

Hva er det med kontroll som er så viktig for helse, fravær og frafall fra arbeidslivet? Kontroll defineres som mulighet for å velge mellom alternativer, det vil si frihet til selv å velge mellom alternativer. Dette dreier seg om ens egen arbeidssituasjon, det vil si muligheten for selv å velge tempo, rekkefølge og måter å utføre oppgaver på. På engelsk brukes ofte begrepene «decision latitude», som kan oversettes med handlingsrom, og «decision authority», som beskriver at man selv kan fatte beslutninger. Begrepet autonomi dekker deler av kontroll-dimensjonen. Autonomi innebærer at man utfører arbeidsoppgavene selvstendig uten stadig/kontinuerlig styring fra andre.

Ordet kontroll assosieres selvsagt også med det å kontrollere; å sjekke noe. Handlingen «å kontrollere andres arbeid», regnes ikke som kontroll i denne sammenheng.

VALG. Det er mange aspekter ved arbeidsforhold som berøres av kontroll. Kontroll over arbeidstid, det vil si frihet til selv å velge start og varighet av arbeidsdagen («fleksitid») – eller frihet til å velge når man skal arbeide kvelds- eller nattskift, har positiv betydning for sykefravær. Kontroll over arbeidstid er naturligvis viktig for å redusere konflikter mellom arbeid og familieliv for ansatte med mindreårige barn. Mulighet for fjernarbeid og arbeid hjemme kan være andre typer kontroll over arbeidstiden, men kan også innebære krav om ekstra arbeidsinnsats.

Betydningen av mulighet for å velge sosiale interaksjoner på jobben, er lite studert. Det finnes en del forskning om krav om å møte klienter, kunder, pasienter og brukere, vanligvis kalt emosjonelle krav eller emosjonelt arbeid. Vi vet lite om betydningen av selv å kunne velge når og hvordan man møter andre mennesker, eller betydningen av kunne velge medarbeidere.

FORUTSIGBARHET. Psykologiske begreper er ofte vanskelig å definere presist, og ofte kan avgrensning mot andre begreper som ligner i innhold, være uklar.

Forutsigbarhet kan forveksles med kontroll. Mens kontroll altså er frihet for å velge mellom alternative handlingsmuligheter, er forutsigbarhet mulighet for å danne seg sikre forventinger om fremtiden. Sagt på en annen måte: Forutsigbarhet er muligheten for å danne seg regler om omgivelsene. For eksempel tar vi for gitt at naturlovene gjelder og de gir oss mulighet for sikkerhet og trygghet. Nå i september kan vi være helt sikre på at det blir høst, vinter og kaldere. Fast ansettelse i en solid bedrift, for eksempel et stort norsk sykehus, gir rimelig forutsigbarhet om videre ansettelse (jobbsikkerhet). Jobb i en oljeservice-bedrift er for tiden forbundet med lav forutsigbarhet både om å ha jobb, arbeidsoppgaver og medarbeidere.

Kontroll og forutsigbarhet kan forveksles. Høy grad av forutsigbarhet kan oppleves som at man har kontroll over situasjonen, at «situasjonen er under kontroll». God informasjon til ansatte om tilstand, beslutninger og planer bidrar til forutsigbarhet og kan gi ansatte opplevelse av kontroll. Omorganiseringer kan gi ansatte opplevelse av ikke å ha kontroll over det som skjer dem, både fordi de ikke opplever å velge selv – å ha kontroll – men også fordi forutsigbarheten kan bli lav.

AUTONOMI. Det var organisasjonspsykologisk forskning om motivasjon som først fant at kontroll, og spesielt autonomi, er viktig i jobben. Mange studier har vist at ansattes autonomi er én av de viktigste faktorene for høy jobbmotivasjon. Andre sentrale faktorer er oppgavevariasjon, oppgaveviktighet og god feedback. Denne forskningen bidro til at mange jobber ble utviklet, fra å være enkle repetitive oppgaver ved samlebånd og detaljstyring til å bli utført av selvstyrte grupper. Bedriftsledere og management-eksperter forsto etter hvert at høy grad av autonomi leder til høyere produktivitet og kvalitet.

Arbeidsmedisin og –psykologi var opptatt av «stress» og kravene som stilles. Robert Karasek forente de to forskningsområdene med sin krav-/kontrollteori, idet han hevdet at høye krav kombinert med lav kontroll bidrar til uhelse. De siste årenes kunnskapsoppsummeringer viser imidlertid at lavt nivå av kontroll i arbeidssituasjonen er særdeles viktig, og at høye krav antakelig er av mindre betydning for mange.

Mange ansatte i lederstillinger påpeker motsetningen mellom objektiv og subjektiv kontroll. Mange forteller at de formelt sett – på papiret – har meget høy grad av kontroll, men de opplever at de stadig styres av uforutsette hendelser, eposter og telefoner. De opplever ikke at de har stor grad av kontroll.

ORGANISERING. Mange sykehusansatte rapporterer lav grad av kontroll på tross av at andre arbeidsfaktorer kan være meget gode. Dette kan ha en rekke forklaringer: Sykehusene opererer med faste arbeidstider. Organiseringen av de ansatte er ofte statisk, ved at man er ansatt ved en bestemt post eller enhet over lengre tid og gjør samme arbeidsoppgaver hver dag i mange år. Pasientene må selvsagt behandles når de er syke/blir innlagt, og når det passer med enhetens program. Mange av oppgavene er prosedyrestyrt og må dokumenteres etter fastlagte prosedyrer. Alt dette bidrar til lav kontroll for ansatte.

Mange ledernivåer og stadige rykter om omorganiseringer kan bidra til at opplevd forutsigbarhet er lavere enn det objektivt sett er grunnlag for. Sammen med opplevd lav kontroll over arbeidet, kan man forstå at motivasjon kan svikte og at sykefraværet i deler av helsevesenet kan høyt.

Det er slett ikke enkelt å gi ansatte full kontroll over sin arbeidssituasjon. Men kontroll har så stor betydning for motivasjon, produktivitet, helse, fravær og frafall, at man bør ta hensyn til ansattes opplevelse av kontroll under organisering og planlegging av arbeidet ved sykehus.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2016