Hei, Christian!

Jeg er overrasket over at vi ikke har klart å bli enige om en prosess for å få alle leger inn under Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tekst: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter

TAKK FOR «brevet» ditt, som jeg her velger å svare på i håp om at det bidrar til å oppklare misforståelser og nyansere påstandene jeg registrerer at du og andre sentrale tillitsvalgte i Legeforeningen jevnlig fremfører.

Vanligvis går jo kommunikasjonen i forhandlinger, mekling og streik mellom forhandlingslederne. Det er derfor svært uortodokst at enkeltmedlemmer i en forhandlingsdelegasjon sender direkte henvendelser til forhandlingslederen hos motparten i streik slik du nå gjør, men dette har dere sikkert avklart dere imellom.

DU LURER i brevet ditt på hva jeg husker fra forhandlingene og meklingen. Jeg skjønner selvsagt at du er retorisk når du spør om det. Selvsagt husker jeg svært godt det vi har snakket om både i forhandlinger og mekling. Men jeg husker også godt at vi faktisk har snakket om arbeidstidsspørsmål i mange år nå. Du har sikkert fått referert fra forhandlingsledelsen hvor skuffet vi er over at dere i Legeforeningen ikke har vært særlig entusiastiske på å gjennomføre det vi ble enige om i mekling 2014, nemlig å få til pilotprosjekter med alternative arbeidstidsordninger. Det står faktisk i Riksmeklerens møtebok at vi skulle jobbe sammen om dette.

Selv kan jeg også røpe, når vi nå skriver brev til hverandre, at jeg også er overrasket over at vi ikke har klart å bli enige om en prosess for å få alle leger inn under Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler. Det er i hvert fall et klart mål for arbeidsgiversiden at vi så fort som mulig skal komme i en situasjon der det ikke blir nødvendig å ha disse unntakene fra loven. Vi i Spekter vil gjerne ha Legeforeningen med på en slik prosess.

TILBAKE TIL ditt spørsmål om hva jeg husker fra årets oppgjør: Jeg husker svært godt at vi snakket om forsøk med alternative arbeidsplaner, herunder såkalte «kalenderplaner» (som for øvrig verken er et entydig begrep eller et begrep som er definert i lov- eller avtaleverk), at vi grundig gjennomgikk Legeforeningens krav om å tariffeste rullerende planer og at Spekter til slutt avviste dem. Grunnen var at kravet til Legeforeningen ikke ville bidra til å sikre den forutsigbarheten i driften som er nødvendig for sykehusene. I realiteten innebar det dessuten at arbeidsgiver ikke ville ha hatt mulighet til å unngå alle de uforutsette vaktene, fordi Legeforeningens krav ville ha medført at vi må sette opp arbeidsplaner med leger på vakt som vi faktisk vet ikke er på jobb fordi de for eksempel er på kurs. Du nevner ikke dette i ditt brev, så jeg tenkte jeg skulle minne om det.

At Legeforeningen ikke får gjennomslag for krav eller forslag, betyr ikke at kravene ikke er diskutert eller grundig vurdert. Partene har forhandlet om kravene deres, og Spekter har denne gangen konkludert med at vi ikke kan innfri deres krav. At dere deretter vil streike for å sette makt bak kravet, er helt legitimt.

DET ER BRA at du er enig i at de rullerende arbeidsplanene generer ledige vakter. Samtidig er det misvisende å fremstille det som at kun rullerende planer er «kollektive ordninger». Alle arbeidsplaner for sykehuslegene vil være kollektive, uavhengig av hvilken planleggingsmetodikk som anvendes. Det står klart og tydelig på arbeidsplanen hvilke leger som skal jobbe når.

Du spør også om jeg synes det er for dyrt med de ledige vaktene. Som jeg har sagt mange ganger i forhandlingene, er det ikke økonomiske motiver bak vårt nei til deres krav. Hovedårsaken til at vi har sagt nei til at man bare skal kunne planlegge med de såkalte rullerende planene, er at vi i motsetning til dere, mener det er flere enn én måte å sette opp arbeidsplaner på. Vårt poeng er at arbeidsgiver bør snu alle stener sammen med de tillitsvalgte, for å redusere slike ledige vakter som egentlig er overtid. Et sted å begynne er å se på om arbeidsplanene kan organiseres bedre.

JEG SER AT du skriver at du får 3458 kroner dersom du må ta en ekstra vakt, og du gjør et poeng av at det beløpet er langt unna det jeg har svart på når journalister spør hvor mye en overlege får for en uforutsett vakt. Her blander du nok kortene litt. Det du oppgir, må være en hjemmevakt, hvor du ikke er til stede på sykehuset, men kan kontaktes og må rykke ut ved behov. Betalingen du oppgir, tyder på at du ikke har måttet rykke ut, for da ville beløpet ha blitt høyere. Det jeg har vist til, er en uforutsett tilstedevakt på 19 timer. Det er som du vet to forskjellige ting.

Du synes videre jeg overdriver når jeg sier at en uforutsett vakt godtgjøres med i underkant av 20.000 kroner i snitt for overleger. Regnestykket er ganske enkelt. Snittlønnen for en time uforutsett vakt for overleger er på 988,20 kroner. Er vakten på 19 timer, gir det en utbetaling på 18775,50 kroner. Lokalt ved enkelte sykehus er det dessuten avtalt enda lengre vakter. Opptil 20.000 kroner for en uforutsett vakt er derfor et realistisk anslag.

Nå er det ikke først og fremst økonomiske årsaker til vi har sagt nei til Legeforeningens krav denne gangen, men jeg synes nå jeg måtte nevne dette for deg siden du først tok det opp selv.

VI ER BEGGE enige om at slitne leger er farlige leger, og ingen ledere i sykehusene mener at legene skal ha 60 timers uker flere uker i strekk. Du overser også at uansett hvordan legenes arbeidstid organiseres og planlegges, vil arbeidstidsgrensene i tariffavtalen og forsvarlighetsreglene i arbeidsmiljøloven gjelde. Uavhengig av planleggingsmetode, skal dessuten arbeidsbelastning som hovedregel fordeles mest mulig jevnt, slik det står i tariffavtalen, og tillitsvalgte skal selvsagt involveres i utarbeidelsen av planene. Du skriver at du er opptatt av at fremstillingen skal være riktig, så neste gang du skal omtale denne saken, kan du kanskje ta med dette?

Påstandene dine om at arbeidsplanene skal være uten grenser, er nemlig rett og slett helt feil. Arbeidstidsplanene skal også ta hensyn til individuelle behov. For eksempel må vi ta hensyn til at noen er gravide, at noen trenger tilrettelegging på grunn av sykdom – og noen vil ha vaktfritak fordi de har nådd en viss alder. Noen overleger skal også avvikle de studiedagene vi i 2014 tariffestet at dere har rett til, og da må vi jo planlegge for at en annen lege skal dekke disse vaktene.

SYKEHUSLEDELSE er ikke et konsensusbasert gruppearbeid. Selvsagt har sjefer, også i sykehusene, myndighet til å fatte endelige beslutninger, men selvsagt etter at medarbeidere og tillitsvalgte har fått komme med innspill i tråd med den norske modellen, og slik det står i Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

For øvrig deler jeg ditt ønske om at Spekter og Legeforeningen kan finne fram til en løsning som kan avslutte streiken. Hils gjerne forhandlingsledelsen i Akademikerne, og gjenta at jeg når som helst gjerne møter dem. Er målet å finne fram til en løsning som får slutt på streiken, er dette en mer hensiktsmessig arena enn at vi to driver brevveksling i media.
Hilsen Anne-Kari

Powered by Labrador CMS