Vil ha flere private ideelle helse-aktører

Dette bør være realiteten innen 2030, mener Gerd Eli Berge, Anne Tingelstad Wøien og Kjersti Toppe, alle stortingsrepresentanter for Senterpartiet.  
– Må ha konkret mål
De mener det vil være sunt for sektoren å få flere aktører som på ideelt grunnlag  «står friere til å finne nye veier og løsninger, drive nybrottsarbeid og styrke innovasjons- og utviklingsarbeidet på omsorgsfeltet.»

Senterpartipolitikerne viser til at dette er fulgt opp i en tidligere stortingsmelding, Morgendagens omsorg, men at det ikke er foreslått en konkret målsetting for andel privat ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren.

Nå mener forslagstillerne at de har et godt konkret mål og fremmet nylig forslaget i et representantforslag for Stortinget.

Rus og psykiatri har høyest andel
– Uten en politisk avklaring på hva man vil med ideell sektor, og hvor stort bidraget fra ideell sektor skal være på omsorgsfeltet, vil det være vanskelig å diskutere nødvendige tiltak for denne sektoren, påpeker de tre.

– Fram til i dag har rus og psykiatri hatt en høy andel, om lag femti prosent, viser Kjersti Toppe til.

Ellers ligger andelen på seks prosent til ti prosent:

I 2013 utgjorde ideell sektor 5,7 prosent av betalt sysselsetting innenfor helsefeltet i Norge og 10,3 prosent innen sosialfeltet.

«Ideell stagnasjon»
Senterpartirepresentantene peker på det de mener er en ideell stagnasjon.

– Når en ser på alle velferdstjenestene i Norge samlet, skyldes de største endringene i forholdet mellom private ideelle, private kommersielle og offentlige tjenester at de kommersielle øker sin andel raskere enn de ideelle innen sosiale tjenester, skriver de.

– I skandinavisk sammenheng har Sverige klart størst kommersiell andel, og den er fortsatt i sterk vekst. Også i Danmark og Norge vokser sysselsettingen til de kommersielle tilbyderne mer enn til de ideelle velferdsyterne, heter det i forslaget.