Stikker helsemyndighetene hodet i sanden?

Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord
I DAGENS MEDISIN (15/2015) ga allmennlege Gisle Roksund en presis presentasjon av de store utfordringene vi står overfor når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for bruken av medisiner generelt, og for psykiatriske legemidler spesielt. Avslutningsvis spurte han om myndighetene driver strutsepolitikk.
Abstrakt forlag, hvor jeg er forlagssjef, arrangerte den 25. november i fjor en heldagskonferanse om kunnskapsgrunnlaget for psykiatriske legemidler. Konferansen ble arrangert i samarbeid med brukerorganisasjonene WSO og Erfaringskompetanse, med støtte fra Fritt Ord.
UPASSENDE. Foranledningen var lanseringen av to av de tre bøkene som Roksund omtaler i sin artikkel, med innledninger av bøkenes forfattere, Robert Whitaker og Peter Gøtzsche – etterfulgt av en paneldebatt ledet av psykologiprofessor Tor-Johan Ekeland. Både Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten avslo fra å delta.
Kunnskapssenteret ble invitert til å redegjøre for hva senteret vurderte som kunnskapsstatus for bruk av psykiatriske legemidler på de nevnte områdene, en type kunnskap som de har det nasjonale ansvaret for å oppsummere. Avslaget ble først formulert: «Jeg må dessverre si at dagen ikke passer så godt for oss slik at vi takker nei til oppdraget».
NEI TIL PRIVATE. På oppfølgende spørsmål om det var slik «at det er praktiske grunner til at dere ikke kan stille (…) på et faglig arrangement mer enn 2 1/2 måned frem i tid, et arrangement som omhandler kjernen i det Kunnskapssenteret driver med?», fikk jeg følgende svar: «Nei, det er ikke bare praktiske grunner til at vi takker nei til å delta på konferansen/boklanseringen. Den viktigste grunnen er at Kunnskapssenteret ikke stiller opp på oppdrag fra private aktører».
Etter et siste forsøk opprettholdt senteret avslaget, nå begrunnet med at senteret ikke hadde «gjennomført noen aktuelle kunnskapsoppsummeringer på bruken av psykofarmaka innen den rammen du beskriver».
Helsedirektoratet ble invitert til å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for behandlingsretningslinjene for psykose, depresjon og ADHD, som direktoratet har ansvaret for. De avslo å delta med følgende begrunnelse: «Siden arrangementet det her er snakk om ikke primært er et fagseminar, men et lanseringsarrangement for to nye bøker på det norske bokmarkedet, velger vi å takke nei til å delta på konferansen/boklanseringen. Dette for å unngå at det kan fremstå som om Helsedirektoratet gir en form for autorisasjon til utgivelsen av bestemte bøker.”
LITE TROVERDIG. Det ikke er ingen tradisjon i Norge for at deltakelse på arrangementer innebærer å autorisere bøker. Myndighetene deltar derfor stadig på slike arrangementer. Begrunnelsen fremstår således som lite troverdig.
Fordi Kunnskapssenteret, overraskende nok, ikke har foretatt noen aktuell kunnskapsoppsummeringer om psykofarmaka, ble det desto viktigere å høre hva direktoratet baserer sine behandlingsretningslinjer på. Men det vil de altså ikke diskutere offentlig.
Direktoratet unndrar seg slik sitt samfunnsansvar. Men det er også et forstemmende eksempel på intellektuell uformuenhet. Hvordan skal vi utvikle en mer kompetent praksis med slike myndigheter?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2015