Hvorfor svekke pasient- stemmen, Bent Høie?

Hva er logikken i å hevde at pasientenes stemme skal få større gjennomslag, og samtidig svekke forutsetningen for å videreføre en etablert ordning med systematisk innhenting av pasienters erfaringer?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

TVANGSFLYTTING: – I all stillhet legges Kunnskapssenteret ned – etter en politisk beslutning der noen glemte å undersøke terrenget før de tegnet kartet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Vidar Sandnes

Unni Krogstad, seniorforsker, dr.philos, Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet, Kunnskapssenteret
Ingeborg Strømseng Sjetne, seniorforsker, sykepleier, Ph.D, Seksjon for brukeropplevd kvalitet, Kunnskapssenteret
Hilde Hestad Iversen, seniorforsker, Ph.D, Seksjon for brukeropplevd kvalitet, Kunnskapssenteret
Andrew Garratt, seniorforsker, Ph.D, Seksjon for brukeropplevd kvalitet, Kunnskapssenteret
HELSEFORVALTNINGEN blir omorganisert – igjen. Dette skjer etter en politisk beslutning der noen glemte å undersøke terrenget før de tegnet kartet.
I all stillhet legges Kunnskapssenteret ned, med de samme argumentene som det ble opprettet. Hovedintensjonen med den nye virksomhetsstrukturen er effektivisering ved å rendyrke Helsedirektoratet som forvaltnings- og myndighetsorgan og Nasjonalt folkehelseinstitutt som kunnskapsprodusent. Hva er da begrunnelsen for å innlemme et uavhengig metodemiljø i et forvaltningsorgan som ikke skal forske?
KORTTIDSHUKOMMELSE. I St.prp. nr. 1 (2002–2003) redegjøres det for at Helsedepartementet, i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Universitetet i Oslo, har tatt initiativ til en uavhengig gjennomgang av FoU-aktiviteten i Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten som forelå i august 2003, konkluderte med at aktiv forskning ikke bør finne sted i et forvaltningsorgan som har myndighets- og politikkoppgaver.
På bakgrunn av dette ble tre fagmiljøer i 2004 slått sammen til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, et samlet, uavhengig forskningsmiljø som skulle bidra til effektive og kunnskapsbaserte helsetjenester.
NEDLEGGES. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 melder regjeringen at den vil forenkle og effektivisere den sentrale helseforvaltningen. Kunnskapssenteret legges ned fra 01.01.2016 og hoveddelen av senteret flyttes til Folkehelseinstituttet. Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret overføres i sin helhet til Helsedirektoratet.
En intensjon med den nye forvaltningsstrukturen er å rendyrke roller, Helsedirektoratets rolle som fag- og myndighetsorgan og Nasjonalt folkehelseinstitutts rolle som kunnskapsprodusent.
Rendyrking av roller var intensjonen også da Kunnskapssenteret ble opprettet i 2004.
UNDER RADAREN? Konsekvensene for arbeidet med kvalitetsindikatorer, pasientrapportert utfallsmål og pasient-/brukererfaringer blir store. Arbeidet med kartlegging av pasienterfaringer og måling av kvalitet er ikke omtalt, og synes å ha vært usynlig for departementet. Dette finner vi overraskende nettopp fordi helse- og omsorgsminister Bent Høie tydelig har vektlagt pasienters erfaringer som grunnlag for å skape en bedre helsetjeneste. Denne forsknings- og kunnskapsproduksjonen har vært utført med basis i Kunnskapssenterets uavhengige stilling, – en forutsetning med tanke på troverdighet overfor pasienter og helsetjenesten.
Datainnsamling vil ikke lenger oppfattes som «uavhengig» om undersøkelsene utgår fra direktoratet. Resultater kan dermed ikke lenger sammenlignes med tidligere år.
FORSKNING FORRINGES. Vi oppfatter at Helsedirektoratet som fag- og myndighetsorgan ikke skal drive forskning. Ved innlemming av disse undersøkelsene i direktoratet bortfaller derfor muligheten til å vedlikeholde og utvikle metodegrunnlaget for pasientundersøkelsene. Verdien av mange års forskning forringes og eksisterende datamateriale og metoder vil forvitre.
Den overordnede innretningen i omorganiseringen tilsier et skille mellom forvaltning, tilsyn og kunnskap, men logikken brytes ved at et forsknings- og metodemiljø legges inn i forvaltningen. Det er heller ikke i tråd med et annet mål med omorganiseringen: Å samle fagmiljøer som jobber med det samme.
HVORFOR, HØIE? Dette er våre spørsmål til statsråd Bent Høie:
 Hva er logikken i på den ene siden å hevde at pasientenes stemme skal gis større gjennomslag, og på den andre siden svekke forutsetningen for å videreføre en etablert ordning med systematisk innhenting av pasienters erfaringer.
 Hvordan kan uavhengige, forskningsbaserte undersøkelser bli kategorisert som forvaltning?
 Vil Statsråden endre Helsedirektoratets mandat til å inkludere forskning, slik at undersøkelsene utviklet i Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet skal videreføre der?
 I så fall: Hvilken rolle skal en ha når en formidler resultatene?
Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2015

Powered by Labrador CMS