- For å sikre legedekningen i Distrikts-Norge, har Helsedirektoratet definert to søknadspuljer i den nye turnusordningen. Til oppstart høsten 2013 var det lyst ut totalt 455 turnusplasser. - 95 av turnusplassene var i rekrutteringssvake områder. Den første søknadspuljen rekrutterer til de rekrutteringssvake turnusplassene i distriktene. - Etter at den første puljen hadde ansatt 95 leger i alle distriktstillingene, ble de resterende 360 stillingene utlyst i rekrutteringssterke områder. - Tre helseforetak ansetter utelukkende i distrikt. - Syv helseforetak ansetter i begge puljene.FRA UNDERSØKELSEN:- 17 av 19 helseforetak oppgir at de gjennomførte ansettelsesintervju for turnusstillingene med oppstart høsten 2013.- Åtte av 19 helseforetak oppga «lokal tilhørighet» som mer relevant enn «publisert forskning»- Universitetssykehusene oppgir at forskningskriteriene var mer relevant enn «lokal tilhørighet».- Spørreundersøkelsen er anonymisert. NY TURNUSORDNING
Den 1. desember 2012 ble turnusordningen for leger endret fra loddtrekning til et søknadsbasert system. I den nye turnusordningen ansettes turnuslegene som vanlige arbeidstakere på bakgrunn av søknad. Ifølge veiledningen om «Ny turnusordning for leger» skal turnusleger ansettes «på samme måte som for andre stillinger».Helsedirektoratet forklarer at etter kvalifikasjonsprinsippet skal «de faglig sett best kvalifiserte» ansettes.Arbeidserfaring viktigst Hva som er faglige kvalifikasjoner, har blitt gjenstand for intens debatt både før og etter at ordningen trådte i kraft.Dagens Medisin har gjennomført en spørreundersøkelse for å få innblikk i hvordan sykehusene faktisk rekrutterer turnusleger etter at den nye ordningen ble innført. DM presenterte 20 mulige kriterier som kan ligge til grunn for utvelgelse av turnusleger. Disse fikk respondentene beskjed om å rangere på en skala fra 1 til 5 (se graf nederst i saken).Samtlige 19 helseforetak har besvart undersøkelsen ved én person med ansvar for ansettelser. Helseforetakene er enige om at «arbeidserfaring» er det viktigste kriteriet.Lokal tilhørighetEtter kriteriet om praksiserfaring, er det uenighet om hva som bør vektlegges:- Syv av 19 helseforetak oppgir at «lokal tilhørighet» er mer relevant enn at søkeren har gått «forskerutdanningen».- Seks av de 19 helseforetakene mener «forskerutdanning» er viktigere enn tilhørighet.- De resterende seks vurderte kriteriene som likeverdige.Hva som oppgis som de viktigste ansettelseskriteriene, avhenger av hvor helseforetakene ansetter. Av helseforetakene som ansetter til stillinger i distriktene, blir «lokal tilhørighet» rangert som mer relevant enn forskningserfaring.Se også: DM-TV - lokal tilhørighet viktigOverrasket YLF-lederLeder Johan Torgersen i Yngre Legers Forening (YLF) er overrasket over skillene mellom by og distrikt.- Det er rart om det er ulike kriterier for hva som kvalifiserer en søker i by og distrikt. Jeg forstår at man har en annen rekrutteringsstrategi i Distrikts-Norge. Men man bør vektlegge faglige kvalifikasjoner først i søknadsvurderingen fordi «lokal tilhørighet» ikke er en kvalifikasjon, sier Torgersen.To puljerHelseforetakene rekrutterer turnusleger i to puljer, alt etter hvor «attraktive» de enkelte sykehusene anses å være for søkerne. De såkalt «rekrutteringssvake» områdene, kalt pulje 1, får ansette først. De «populære» områdene, primært byområder, ansetter til slutt.- Hvor man kommer fra, oppgis som viktig hos de tre helseforetakene som utelukkende rekrutterte i distriktene. Kriteriene «lokal tilhørighet», «praksis ved ett av sykehusene til ditt helseforetak» og «søkeren har norsk utdanning», vurderes av to respondenter som veldig relevante, mens «arbeidserfaring» vurderes som ganske relevant.- Syv av helseforetakene rekrutterer i begge omgangene. De rangerer arbeidserfaringskriterier som viktigst, etterfulgt av «kulturforståelse» og «lokal tilhørighet».- De ni siste foretakene rekrutterer utelukkende i byområder. Flest respondenter rangerer «forskerutdanning» og «publisert forskning» som viktig, etter arbeidserfaringskriteriene.Overrasker ikkeForskjellen overrasker ikke medisinsk fagsjef Harald Sunde i Helse Finnmark. Han mener stabilitet er avgjørende for å styrke helsetilbudet i Finnmark.- Alle distriktsykehusene har stor gjennomstrømming. Problemet er å få legene til å bli. Søkere som har en lokal tilhørighet, vil oftere ta jobb her senere. Å ha stabil arbeidskraft, er en kvalitetsforbedring. Det gjør at man heller søker etter stabilitet enn for eksempel å ha folk med en doktorgrad. Derfor har man faktisk andre kriterier for hva som er kvalitet i Finnmark, enn hva som er kvalitet andre steder, sier Sunde. Kritisk til kriterieneTidligere leder i Norsk medisinstudentforening, Bjørg Bakke, er kritisk til at kriterier som lokal tilhørighet skal bestemme om en søker er kvalifisert.- Man kan ikke se bort ifra forskningserfaring. Tilhørighet kan telle positivt bare hvis det er to helt like søkere. Man kan ikke vektlegge sannsynligheten for at de tar seg jobb ved helseforetaket i fremtiden, foran kvalifikasjoner, sier Bakke. Bakke legger til at hun mener turnusstillinger fortsatt er å betrakte som utdanning.- Jeg forstår at distriktene rekrutterer som de gjør, men ettersom leger fortsatt må ha turnus for å få ferdiggjort utdanningen, må kvalifikasjoner gå foran tilknytning, sier Bakke. OUS: Velger de mest erfarneVed Oslo universitetssykehus (OUS) er det ikke viktig med lokal tilhørighet til hovedstaden. Overlege Andrew Lane forteller at OUS vektlegger andre kvalifikasjoner. - Vi ser først etter dem som kan vise til arbeidserfaring som lege. Slik finner vi dem som er gode til å kombinere teori og praksis. Så er det slik at vi er et universitetssykehus som driver med forskning. Derfor skal vi kunne vektlegge en forskningsbakgrunn når vi vurderer søkere, spesielt hvis de allerede har kontakt med forskningsmiljøet på Oslo universitetssykehus, sier overlegen, som har ansvaret for turnussøknadene.Lane forteller om en tøff konkurranse. Til 388 turnusplasser fikk bare ni søkere jobbtilbud. I turnuskullet som startet høsten 2013, hadde to av søkerne som ble tilbudt stilling, doktorgrad.Dette vektlegger helseforetakeneKlikk på grafen for større versjon. Helseforetakene ble bedt om å rangere 20 ansettelseskriterier, med en verdi fra 1 - 5, hvor 1 er et «ikke relevant» kriterium, 3 er et «ganske relevant» kriterium og 5 representerer et «helt avgjørende» kriterium. Dette er gjennomsnittskår fra alle respondentene (N=19)Klikk her for mer fra undersøkelsen!
