Tsunami-plaget i to år

Det kommer frem i doktoravhandlingen til psykolog og forsker Pål Kristensen, som disputerer 26. juni ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Noen er særlig sårbare
I hans studie etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 og etter rasulykken i Vassdalen i 1986 viste det seg at enkelte grupper av etterlatte har vist seg å være særlig sårbare.

Blant annet fant han ut at nesten 50 prosent av personer som selv hadde vært direkte utsatt for tsunamien, og som opplevde trussel mot eget liv, hadde psykiske plager som posttraumatisk stress, depresjon og/eller forlenget sorg to år etter katastrofen.

I avhandlingen «Disaster-related bereavement – A study of long-term mental health effects and interventions» har Kristensen vist at tap av nærstående i katastrofer kan ha betydelige langtidsvirkninger på mental helse.

Norge har gjennom tidene opplevd flere større katastrofer eller storulykker som har involvert tap av mange liv. Personer som mister nærstående i katastrofer er ofte utsatt for en komplisert sorgprosess på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene.

Tar tid å tilpasse seg tap
Kristiansen studerte også foreldre som mistet barn. For foreldre som mistet sønner i rasulykken i Vassdalen viste det seg at det tok fra to til fem år å tilpasse seg tapet. Han fant imidlertid ingen varig psykopatologisk virkning av tap i denne studien. Spesifikke intervensjoner, som det å besøke dødsstedet, kan bidra til å hjelpe de etterlatte gjennom sorgprosessen.

Studien understreker forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt. Den påpeker også betydningen av en oppsøkende modell for oppfølging (outreach) etter katastrofer, særlig i forhold til sårbare grupper.

– Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp etter katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging, fremholder Kristiansen i anledning disputasen.