Etterlyser MS-svar fra statsråden

Den 8. februar deltok stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) på Dagens Medisin Arena, der det ble spurt hva som er god MS-behandling i 2012. Under ettermiddagsseminaret fortalte Hanna Vesterager hvordan hun ble svært bra av sin sykdom etter å ha blitt henvist fra Oslo universitetssykehus til Karolinska universitetssykehus i Sverige for autolog stamcellebehandling.
Nå har Dåvøy tatt opp saken gjennom et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Hvordan er det mulig for spesialisthelsetjenesten å henvise og medisinsk argumentere for en behandling uten å ta økonomisk ansvar? spør stortingsrepresentanten.

Hanna Vesterager synes det er fortvilende å måtte låne penger fra familie og venner og er takknemlig for at Laila Dåvøy tar saken opp med statsråden. (se boksen til høyre)

– Bør vurdere å dekke kostnadene
– Denne saken er så spesiell at statsråden bør vurdere å dekke kostnadene som kvinnen fikk som følge av behandlingen i Sverige, sier Laila Dåvøy til Dagens Medisin.
Uten å nevne navn skriver Dåvøy at Oslo Universitetssykehus (OUS) i april 2011 henviste en kvinne med MS til behandling ved Karolinska universitetssykehus i Sverige, hvor nevrologisk avdeling aksepterte henne som aktuell pasient for behandlingen.

OUS gjennomførte alle nødvendige forundersøkelser, og følger opp seks måneder etterpå i henhold til behandlingsprotokollen. Hun har også vært på Sunnaas til rehabilitering i fire uker.

Fikk gjeld etter vellykket behandling
Laila Dåvøy gjør et poeng av at behandlingen, slik kvinnen hele tiden har ment, har vært vellykket og at nytten er formidabel, etter hun nå er ferdigbehandlet. Kvinnen er nå medikamentfri og i arbeid, men tynget av gjeld, ifølge Dåvøy.

I brevet til statsråden skriver Dåvøy at hun mener at denne saken er spesiell og at helseministeren bør vurdere mulighetene for at hennes utgifter dekkes.

Før kvinnen fikk autolog stamcelletransplantasjon i Sverige var hun sykmeldt i 12 måneder.

Behandlingen ved Karolinska foregikk i oktober–november 2011, og planen var å starte i full jobb 1. mars i år.

– Behandlingen var så vellykket at hun startet i jobb allerede i midten av februar, skriver Dåvøy.

Ansett som eneste behandlingstilbud
Ifølge Dåvøy ble stamcellebehandlingen ansett som eneste mulige behandlingstilbud av nevrologen ved OUS Ullevål. Hun fikk ikke dekket sine kostnader, også hennes anke om utenlandskbehandling ble avslått – av Klagenemnda for behandling i utlandet.

Argumentene for å avvise utgiftene til behandlingen var:

- behandlingen ble ansett som utprøvende

- det var manglende kompetanse og kapasitet ved hematologisk avdeling OUS

- nevrologisk avdeling ved OUS har ikke råd til denne behandlingen

Klagenemnda delte seg
Under klagesaksbehandlingen delte utvalget seg i to. Et flertall mente at pasienten ikke hadde rett til behandling etter pasientrettighetsloven, fordi de mente at man ikke kunne forvente nytte av behandlingen.

Mindretallet kom til at behandlingen burde innvilges, det forelå særlige forhold i saken og det var det eneste aktuelle behandlingsalternativet for denne kvinnen, slik sykdommen hadde utviklet seg.

De økonomiske utgiftene som hun per dags dato må dekke av behandlingen er cirka 414.000 kroner. De resterende utgiftene på kr 135.000 har hun fått dekket via gaver fra kollega- og venneinnsamlinger.

– Det viser seg nå at kvinnen har hatt svært god nytte av behandlingen, sier hun til Dagens Medisin og legger til at flertallets argumenter om at man ikke kunne forvente nytte av behandlingen nå er tilbakevist.

I jobb og medikamentfri
Behandlingen er nå ferdig, hun er i jobb og er medikamentfri. Det året hun gikk sykemeldt, og fortsatt ville ha vært det uten stamcelletransplantasjon, var samfunnets utgifter til legemiddelet Tysabri  230.000 kroner årlig. I tillegg kommer utgifter til sykelønn og tapte skatteinntekter, påpeker Dåvøy.

– Gjennom å foreta denne transplantasjonen har hun umiddelbart spart samfunnet for mer utgifter årlig enn det hun nå har i gjeld,  og som hun ikke får dekket.

Laila Dåvøy viser i sin begrunnelse for spørsmålet til at denne behandlingen er etablert i Sverige og i andre land, som vi kan sammenligne oss med.

– Utført også i Norge
– Jeg er kjent med at det også har vært gjort en tilsvarende transplantasjon i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for MS håper å få til et landsdekkende tilbud i Norge. Behandlingsmetoden er kjent og brukes på andre sykdomsgrupper. Det er cirka 500 MS-pasienter som er transplantert i Europa, og det er publisert klare retningslinjer og behandlingsresultater er tilgjengelige, skriver hun i brevet til statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen.