«Respektløst og feilaktig»

Anne Kari Lande Hasle, tidligere departementsråd og spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, har satt mange sinn i kok etter en uttalelse om at årsaken til den mye omdiskuterte fryktkulturen finnes i legeprofesjonen, heller enn hos ledelsen.

«Helsepersonell er ikke lette å lede. Det er lettere å bli arrogant enn ydmyk når man blir tatt opp på legestudiet og skal gjennom det», sa Lande Hasle i et intervju med Dagens Medisin da hun gikk av med pensjon i januar.

«Hun faller for egen dom. Og viser manglende kunnskaper om profesjonen vår», er én av mange reaksjoner i kommentarfeltet til artikkelen.  

– Makan til arroganse
Christopher Kvistad, lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og foretakstillitsvalgt for de yngre legene i Helse Bergen, kaller Lande Hasles uttalelser for «oppsiktsvekkende og feilaktige» i sin blogg.

– Det er respektløst å slenge den type lettvinte påstander, makan til arroganse, sier leder i Overlegeforeningen, Jon Helle, om uttalelsene fra den tidligere toppbyråkraten.

Selv mener han mester-svenn-kulturen, som lande Hasle kritiserer, utelukkende er positiv ved at man overfører klinisk lærdom fra de erfarne til de yngre.

– Jeg velger å tro og håpe at dette ikke er holdningen i departementet, sier Helle til Dagens Medisin.

– Legene fortsatt viktigst
Overfor Dagens Medisin bekrefter Lande Hasle at hun står inne for uttalelsene, samtidig som hun understreker at hun uttaler seg kun på egne vegne.

– Jeg står på at selve legeutdanningen gjør det lettere å bli arrogant enn ydmyk. Det er de aller flinkeste i landet som får ta en dyr og krevende utdanning, og som blir dyrket på mange måter. Men leger er fortsatt den viktigste helsegruppen i Norge, og dette er ingen nedvurdering av deres betydning.

– Hvorfor har denne uttalelsen fått så mange til å reagere, tror du?

– Dette angår mange sykehusleger som må omstille seg fra en tid hvor legene var helt alene om å beslutte og bestemme nesten alt innen helsesektoren. Nå er det veldig mange flere yrkesgrupper som også kommer inn med spesialkunnskap, sier Hasle.

– Man skal elske å bli ledet
Hun mener legene har mye å hente på «lære seg å bli ledet».

– Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å være lege i dag, møtet med sykehusverdenen er nok annerledes enn mange hadde trodd. Vi stiller andre krav til legene nå enn før. Vi trenger leger som tar innover seg den nye situasjonen helsevesenet er i, både når det gjelder digitalisering, krav til samarbeid mellom yrkesgrupper, og det å lytte til stadig mer krevende pasienter. Det er viktig å lære seg samarbeid og å bli ledet. Man skal elske å bli ledet, men det krever en erfaren leder som spiller sine medarbeidere gode, sier Lande Hasle.

– Jeg kan forstå uroen som mange leger føler på, at de for eksempel gjerne vil bruke alle tilgjengelige medikamenter til pasientene de har. Men det fins økonomiske og andre ressursmessige hensyn som man også må ta hensyn til. Da er det lett å skyte på helsebyråkrater og embetsverk, sier Lande Hasle.

– Hvor reell er fryktkulturen i sykehusene, som vi hører beskrivelser av, etter din mening?

– Det er veldig vanskelig å forstå at det skulle herske en slik kultur på sykehusene, vi har blant annet en lovhjemmel som forplikter å si fra om uheldige hendelser. Det er overleger som dominerer hvordan kulturen er på sykehus, og her er det ting man må jobbe med selv, sier Lande Hasle.

Støtte fra UNN-lege
Lande Hasle får også støtte fra enkeltleger. Overlege Geir Bjørsvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge skammer seg over «tillitsvalgte og kolleger som klager til media når de ikke får det som de vil».

Ifølge Bjørsvik er viljen til å melde om alvorlige hendelser lite utbredt blant UNNs overleger.

«Når meldeplikten ikke står sterkt blant avdelingenes kulturbærere, blir det ubehagelig for øvrige ansatte å ta opp temaet når uheldige hendelser skjer. Min oppfatning er at det er denne «fryktkulturen» som rammer pasientene og arbeidet med pasientsikkerhet ved UNN, i tråd med utsagnet til Anne Kari Lande Hasle», skriver Bjørsvik i et innlegg i avisa Nordlys.

– Ikke vanskelige å lede
Jon Helle mener legeprofesjonen i stor grad vektlegger teamarbeid og samarbeid mellom yrkesgrupper.

– Jeg vil hevde at legene i utgangspunktet ikke er vanskelige å lede, alle skjønner at noen skal ta et overordnet ansvar for helheten. Noen får folk med seg, og noen får folk mot seg. Det er forskjellen på god og dårlig ledelse, sier Helle.

I en lederartikkel i tidsskriftet Overlegen skriver Helle at ledere som setter inn sanksjoner mot ansatte som ytrer seg kritisk, må gå. Han mener administrerende direktør mange steder har for mye makt over styreleder, og sier denne balansen må rettes opp.

Krever lederopprydning
«Alle ledere og styrer i sykehus-Norge bør gå i seg selv og ta puls og blodtrykk på egen kultur», skriver Helle.

– Men kan det ikke være riktig at også legene har noe å jobbe med når det gjelder å la seg lede?

– Jeg synes det er dumt at noen frikjenner seg og sin gruppe fullstendig, av prinsipp skal alle se hvordan vi kan gjøre det bedre. Det er et godt utgangspunkt for å finne gode løsninger, man kan ikke bli værende i skyttergraver. Men den beskrivelsen som Lande Hasle og Bjørsvik gir, er en gammeldags og uriktig beskrivelse av situasjonen, sier Helle.