Nye kostråd ved diabetes

I disse dager sendes Helsedirektoratets nye nasjonale retningslinjer for forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes ut til leger og helsepersonell.
Har kommet nærmere
Kostholdsråd ved vektreduksjon er blant de områdene hvor det er endringer fra forrige versjon.
– Vi har åpnet for at mat med lavt karbohydratinnhold kan inngå i kostholdet ved vektreduksjon over en begrenset periode. Det viktigste er at endringene i kostholdet er gjennomførbare – og at man som et resultat av dette oppnår en negativ kaloribalanse over tid. Tilhengere av Fedon Lindbergs kostråd og tidligere motstandere har nok kommet noe nærmere hverandre, mener prosjektleder Tor Claudi ved Avdeling for kommunale helsetjenester i Helsedirektoratet og overlege ved Nordlandssykehuset i Bodø.
En viktig diskusjon
Claudi har ledet arbeidet med de nasjonale retningslinjene.
– Hvilken betydning har Fedon Lindberg hatt for oppmerksomheten rundt mat med lav glykemisk indeks?

– Den diskusjonen han har satt i gang, har vært viktig, svarer Claudi.
Langsom blodsukkerstigning
Kostrådene anbefaler generelt mat som gir en langsom blodsukkerstigning, men det er ikke lagt spesiell vekt på mat med såkalt lav glykemisk indeks – et mål for hvor raskt blodsukkeret stiger ved inntak av en matvare eller drikke.
Ordlyden i retningslinjene er som følger: «Personer med diabetes bør få profesjonell og kvalitetssikret kostveiledning, enten individuelt eller i grupper, og kosthold og kostråd bør tilpasses den enkeltes kroppsstørrelse, kardiovaskulære risiko og glykemiske kontroll. Det anbefales et kosthold som inkluderer karbohydrater fra fiberrike matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkornsprodukter».

Lindberg ikke enig
Indremedisiner Fedon Lindberg deler ikke Claudis oppfatning om at de to «leirene» har blitt mer samstemt:
– Jeg føler nok ikke at det er jeg som har nærmet meg de andre, og jeg synes det går med veldig små skritt i riktig retning. Det er skuffende at de ikke har tatt innover seg den dokumentasjonen som finnes for kost med lav glykemisk belastning og karbohydratinnhold ved diabetes, sier Fedon Lindberg til Dagens Medisin.

Moderat proteininntak
Mens Lindberg har ivret for at andelen karbohydrater bør reduseres og proteininntaket økes, anbefaler retningslinjene et moderat proteininntak.
– Høyproteindietter anbefales ikke ettersom langtidseffekten av et proteininntak som utgjør over 20 prosent av det totale energiinntaket, er ukjent ved diabetes, kommenterer Tor Claudi.
Lindberg er uenig: – Det blir feil å angi anbefalt protein som andel i prosent av energiinntaket. Proteinbehovet vil variere med for eksempel hvor fysisk aktiv du er og hvor mye du veier, derfor bør dette oppgis i gram pr. kilo kroppsvekt. Under vektreduksjon bør prosentandelen protein øke for at den absolutte mengden skal kunne dekke behovet.
Gode levevaner
LIndberg fremholder at det ikke er dokumentert at høyt proteininntak er skadelig ved diabetes, med mindre pasienten har type 1-diabetes og begynnende nevropati/nyreskade. Han viser til de europeiske retningslinjer for kosthold ved diabetes fra 2004.
Retningslinjene har som før, lagt vekt på gode levevaner både som forebygging og behandling av diabetes. De nye retningslinjene ligger på Helsedirektoratets hjemmeside.