Tidstyven på legens kontor

Odd Petter Elvenes, spesialist i plastisk kirurgi ved Teres, Tromsø
NORSKE FASTLEGER gjør en formidabel innsats. Over hele landet. Hver dag. De står på for folkehelsa og de gjør underverker for den enkelte pasient. Men i denne viktige jobben blir de motarbeidet av noen tidstyver som kanskje ikke avsløres før pasienten er ute av kontoret og skal videre til oss i spesialisthelsetjenesten.
Jeg jobber som spesialist i plastisk kirurgi ved Teres i Tromsø, og har gleden av å hjelpe pasienter som er henvist fra fastlegene. Det er i denne jobben jeg ser at helsevesenet kan bli bedre på noen områder, sånn at alle vi som jobber med pasienter kan få gjøre en enda bedre jobb.
MANGLER BASIS-INFO. La meg gi et typisk eksempel fra min arbeidshverdag: Jeg mangler ofte helt nødvendig basisinformasjon som for eksempel høyde og vekt når jeg i min arbeidshverdag mottar en henvisning på bukplastikk. Disse to enkle parameterne ville umiddelbart ha gitt meg en viss oversikt over situasjonen. Kan pasienten komme rett til behandling? Er det nødvendig med samtale i forkant? Ofte kan like sentrale momenter som medisinbruk, røyking – og tidligere operasjoner – også mangle. Noe av dette påvirker hvor egnet pasienten er til dagkirurgisk behandling.
Til slutt blir listen over mangler såpass lang at det enkleste blir å innkalle pasienten til en poliklinisk konsultasjon.
OPPKLARING. Presise henvisninger er etter min mening en forutsetning for kostnadseffektiv dagkirurgisk behandling. «Likevel må jeg hver dag – og altfor ofte – kontakte noens fastlege for å klare opp i mangelfulle opplysninger før jeg skal behandle en pasient. De gangene jeg får tak i fastlegen, altså. De er selvsagt minst like travle som meg, og det hender ikke rent sjelden at jeg må sende pasienter hjem med uforrettet sak. Og beskjed om å komme tilbake når vi har tilstrekkelig informasjon. Alle er nok enige om at denne tiden heller bør brukes på å behandle pasienten.
Problemet er at dagens henvisningspraksis ikke i stor nok grad sikrer at det følger tilstrekkelige opplysninger med når pasienten kommer til oss i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette skjer. Fastlegen har kanskje et kvarter med pasienten. Det skal hilses og snakkes litt om hva som har skjedd siden sist. Sånt er en viktig del av fastlegens jobb . Så skal pasienten forsøke å sette ord på hva som er galt. Fastlegen skal spørre seg fram, rydde misforståelser av veien, sikre at det ikke er noe annet galt. Så en klinisk undersøkelse og en tentativ diagnose. På med klærne igjen og over til papirarbeidet. Det krever sin fastlege å få til alt dette på så kort tid.
I tillegg skal altså papirarbeidet være nyttig for alle oss som skal overta.
TIDSTYVERIET. Hvis jeg ser at henvisningene mangler opplysninger om medisinbruk, tidligere operasjoner, allergier eller hjertesykdom, så kan jeg ikke bare regne med at dette er i orden. For hvis det ikke er vurdert, da er det absolutt ikke i orden.
Det er sånt som gjør at jeg må ta tid bort fra pasienten, løfte telefonen, og ringe en fastlege som egentlig ikke har noe tid til overs, hun heller. Så sitter vi der, da, forutsatt at vi lyktes å komme i kontakt på rappen, to av helsevesenets mest betrodde folk, og snakker om noe som kunne vært skrevet i klartekst og ferdig med det.
Det handler ikke om slurv fra fastlegene, det handler om at de er mennesker som jobber fort, og et system som ikke fanger opp feil.
ÅPENBAR LØSNING. I dag blir mer og mer kommunikasjon mellom fastleger og andre aktører gjort elektronisk. Da bør vi kunne styre kravene til den informasjonen som er nødvendig – slik at systemet rett og slett ber om opplysninger som må fylles ut for å komme videre. Så slipper fastlegen selv å huske på alle momenter som ofte blir borte i en travel hverdag.
Når fastlegen skal utarbeide en henvisning på en spesifikk tilstand ville et slikt skjema med krav til hva som må fylles ut vært til stor hjelp. En henvisning for meniskskader i knær krever røntgenbilder, ikke at antall svangerskap er oppgitt. De enkelte fagområdene vil kunne styre hvilke opplysninger de faktisk trenger.
STRUKTUR. Løsninger som nærmer seg dette finnes nok allerede, men slik det fungerer er de i liten grad med på å styre kravet til opplysninger. Vi får i dag henvisninger via elektroniske løsninger og nettportaler, men ofte er disse like mangelfulle som ordinære henvisninger sendt på papir. De daglige elektroniske arbeidsredskapene hos sykehus og fastleger er bygd opp vidt forskjellig. Men skal det være noe nytte i dette, burde begge aktørers dataredskaper snakket bedre sammen. Her finnes utfordringer å gripe fatt i, og verktøyene må bli enkle og selvforklarende for alle.
Jeg har altså stor tro på at vi kan jobbe mer effektivt uten å løpe fortere eller ta tvilsomme snarveier. Hvis vi får hjelp til å bli litt mer strukturerte når vi kommuniserer, så sparer vi masse tid. Det vil komme pasientene til gode, og det vil korte ned ventelistene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2015