Om den fæle legemiddelindustrien

Det er oppsiktsvekkende at en student ved forskerlinjen ved et medisinsk fakultet ikke kjenner til hvordan klinisk forskning reguleres.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
MORTEN SVENDSEN NÆSS er medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Tromsø (UiT). Under tittelen «Trygge og effektive legemidler?» har han skrevet et oppsiktsvekkende innlegg i Dagens Medisin (20/2015). Innlegget er spekket med påstander vi gjerne skulle ha visst hvor han har fra. De fleste av dem har i alle fall ikke hold i virkeligheten anno 2015.
Næss skriver selv at han har vært til stede på Frampeik, medisinstudentenes nasjonale forskningskonferanse. Der var også LMI til stede. Det er ingen tvil om at mange av tankene til Næss kommer fra foredraget til professor Peter Gøtzche, og det kan være greit å minne om at Gøtzche er en mann med svært kontroversielle meninger. Alle påstandene til Næss og Gøtzche har vi ikke plass til å svare på her, så vi har valgt ut noen.
KRITERIENE. Næss stiller spørsmålet om alle legemidler i Norge er trygge og effektive. Der kan vi opplyse om at Statens legemiddelverk er ansvarlige for sikkerhets- og effektvurderingen som gjøres før et legemiddel kan få markedsføringstillatelse. Legemiddelmyndighetene godkjenner også alle pakningsvedlegg.
Næss mener det er bukken som passer havresekken når samme produsent alene tester og evaluerer sitt eget legemiddel. Sannheten er at bukken ikke passer havresekken alene. Dette gjøres tvert imot i samarbeid med legemiddelmyndighetene, som før studiene starter, godkjenner studieprotokollene sammen med forskningsetiske komiteer. Studiene gjennomføres med et faglig «advisory board» fra akademia og myndighetene sjekker også i etterkant at dataene er objektive og at kvalitetsstandarder er fulgt.
Evalueringen av studien gjøres av de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA), som innkaller ekspertråd fra fagpersoner innen akademia dersom det trengs. Også ved publisering i medisinskvitenskapelige tidsskrifter er det svært strenge kriterier for å få artikler på trykk, med omfattende fagvurdering.
OPPSIKTSVEKKENDE. Flere bukker enn dette kan neppe en havresekk ønske seg, og det er oppsiktsvekkende at en student ved forskerlinjen ved et medisinsk fakultet ikke kjenner til hvordan klinisk forskning reguleres.
Næss påstår videre at det er ironisk at et legemiddel kan godkjennes i Norge, kun på grunnlag av studier han åpenbart mener er tusket med. Dette faller på sin egen urimelighet, og den som er i tvil bør lese avsnittet over én gang til.
Næss mener det bør lovfestes et forbud mot at leger i Norge kan motta penger fra legemiddelindustrien uten at dette registreres og offentliggjøres. Vi i Legemiddelindustrien har ingen motforestillinger til åpenhet rundt honorering, og har i de siste 15–20 årene jobbet aktivt for at forholdet mellom leger og legemiddelindustri skal være åpent og redelig, og ikke foregå på en måte som svekker tilliten til noen av partene.
REGELVERKET. Rådet for legemiddelinformasjon ble opprettet av Legemiddelindustrien (LMI) og Legeforeningen i 2000 med nettopp dette som formål. Rådet skal påse at all legemiddelinformasjon til helsepersonell og allmennhet følger offentlige regler og strenge bransjeinterne retningslinjer, og har utarbeidet et svært strengt regelverk alle som er interessert i kan lese seg opp på hos Rådet for legemiddelinformasjon (1).
Historien har uten tvil sine mørke kapitler, men vi er i 2015 nå, og der bør også Næss befinne seg. Vi ønsker ham og medstudentene lykke til med resten av studiet, og kommer gjerne på besøk dersom dere vil lære mer om hvordan legemiddelindustrien anno 2015 jobber og tenker.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanse:
1) Rådet for legemiddelinformasjon: http://www.lmi.no/raadet/raadet-for-legemiddelinformasjon
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2015

Powered by Labrador CMS