Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Wencke van der Meijdens blogg Publisert2017-04-06

Hvordan nyskaping kan bidra til fremtidens demensbehandling

Det fins ingen studier som viser den nøyaktige utbredelsen av demens, men i Norge anslår man at over 70.000 personer har sykdommen. Disse får støtte fra rundt 100.000 ubetalte omsorgspersoner, for eksempel familiemedlemmer.

I en undersøkelse utført av universitetet i Tromsø, som er publisert i Scandinavian Psychologist, oppga 39 prosent av respondentene at de føler en sterk frykt for Alzheimers sykdom. Frykten for demens er mer utbredt enn frykten for kreft. Samtidig vet vi at én av fem utvikler demens, og en aldrende befolkning og lengre forventet levealder, bidrar til at antallet personer som har sykdommen mest sannsynlig dobles i løpet av de neste 30 årene. Anslag viser at de samlede kostnadene som er tilknyttet demens, beløper seg til nesten 30 milliarder kroner i året. Dette er høye tall.

Demens har store konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunnet generelt

Realiteten er at enkeltpersoner som rammes, og deres pårørende, påvirkes kraftig. Sykdommen legger beslag på store deler av det årlige helsebudsjettet, og i disse tallene reflekteres ikke den tiden pårørende bruker på omsorg. Beregninger viser at familiemedlemmer bruker rundt 160 timer på å hjelpe demensrammede familiemedlemmer i den siste perioden før de skrives inn på sykehjem.

Dette tvinger frem følgende spørsmålet: Vil vi klare å opprettholde kvaliteten på behandlingen etter hvert som befolkningen blir eldre og kostnadene stiger?

Det gjøres mye for å sikre at hvert eneste menneske med demens opplever å få et meningsfylt og godt tjenestetilbud. For rundt et år siden lanserte myndighetene for eksempel Demensplan 2020. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor, for første gang, bedt Helsedirektoratet om å utarbeide en statusrapport om hjernehelse. Nylig skrev statsminister Erna Solberg om demens på bloggen sin. Her forteller hun om et par som må takle utfordringene ved sykdommen. Hun avslutter med følgende oppfordring: «Likevel trenger vi fortsatt å lære mer, både i helse- og omsorgstjenesten – og i samfunnet for øvrig.»

Hvordan nyskaping kan bidra

Min oppfatning er at vi har ikke bare behov for å forstå og lære mer om demens. Vi må også investere i nyskaping for å finne og implementere nye løsninger som støtter behandlingsapparatet, pasienter og pårørende, samt øke kvaliteten på behandlingen og heve livskvaliteten.

I en ny studie fra KPMG har vi sett på nyskapende løsninger og hvilken effekt de har på behandlingsforløpet av demens. Studien omfatter en rekke nyvinninger fra Norge, men også fra utlandet. Mange av dem er utviklet av folk som selv har opplevd hvordan det er å ha omsorg for en person med denne sykdommen.

Effekten av innovajon på fire forskjellige demensstadier: 

  1. Diagnosen kan stilles tidligere: Diagnostikken er blitt bedre. Vi har fått bedre kognitive tester og forbedret teknologi som gir oss muligheten til å oppdage symptomene tidligere. Vi mener vi etter hvert kan diagnostisere demens tre til seks år før de første sykdomstegnene viser seg. Dette har stor betydning, ettersom det er viktig at man oppdager demens så tidlig som mulig for å oppnå best mulig behandlingsresultat.
  2. Utviklingen av sykdommen kan forsinkes: Gjennom personlig tilpasset behandling og medisinering, bedre medisinering og utvikling av teknologi som kan bidra til å planlegge omsorgen, kan sykdommen bremses. På den måten kan pasienten oppleve økt livskvalitet og den forventede levealderen kan forlenges utover dagens gjennomsnitt på åtte år.
  3. Omsorg i hjemmet øker kraftig, mens behovet for sykehjemsplasser blir mindre. Nyskapninger gjør det mulig å levere mer personlig omsorg. Software-løsninger utvikles for å hjelpe pasientene i å strukturere hverdagen (når de skal spise, når de skal ta medisin, når de får besøk osv), planlegge den, samt i større grad måle aktivitet. Nye arbeidsmodeller vil også gi rimeligere og spesialisert omsorg hele døgnet. Effekten er omsorgspersoner opplever mindre overbelastning og at pasienter kan bli boende hjemme lenger.
  4. God livskvalitet kan opprettholdes lenger for pasienten. Livskvaliteten i det siste stadiet av sykdomsforløpet kan bedres ved hjelp av teknologi. Forbedret pasientsikkerhet og bedre pasientkommunikasjon bidrar til økt livsglede. På den måten kan flere pasienter bli boende hjemme, og pasienter på sykehjem sikres bedre livskvalitet i perioden de bor der.

Funnene i KPMGs studie ble nylig presentert på et event initiert av KPMG, Gjensidige og SoCentral. Her ble det konkludert med at vi i større grad må finne løsninger som gjør det mulig å levere både bedre, mer effektiv og mer personlig omsorg til mennesker rammet med demens - og deres nærmeste familie. Basert på gevinstene som løsningene har vist seg å gi, kunne implementeringstakten ha vært høyere.

Fremover må vi må øke innovasjonshastigheten og samtidig mane til nye måter å jobbe på der pasientene og deres familie er i sentrum.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Stud med 21.04.2017 16.29.25

    Det er greit at noen tenker hvordan nyskaping kan bidra til fremtidens demensbehandling, eller annen behandling for den saks skyld, men særlig nyttig er det ikke. Forskjellen på KPMGs studie og ordtaket om at man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt, er at vi i førstnevnte situasjon ikke en gang vet om bjørnen finnes, og enda mindre hvordan den eventuelt vil se ut i framtiden. Vitenskapelige gjennombrudd kan ikke fortutses, og følger ikke en rett linje. De som tror noe annet har som regel liten kunnskap om vitenskap og forskning.

Wencke van der Meijden

Wencke van der Meijden er ansvarlig for helsesektoren i KPMG. Wencke er utdannet helseøkonom og har lang erfaring som konsulent og rådgiver innenfor spesialisttjenester, eldreomsorg og forsikringsselskap.

Nyheter fra startsiden

TUSENVIS AVVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Helt uakseptabelt2

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Også Helsepartiet krever UNN-granskning2

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Hevder politikerne driver heksejakt7

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

Fastlegene: – Sinne og avmakt3

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

Psykiaterne: – Systemsvikt

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

Se oversikt: Disse DPS'ene avviser mest og minst6

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Jeg får helt vondt i magen

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!