Torgeir Micaelsens blogg

Spesialistutdanning og debatten om lokalsykehus

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Torgeir Micaelsen

Torgeir Micaelsen er stortingsrepresentant, medlem av sentralstyret og helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Tidligere leder av finanskomiteen på Stortinget. Micaelsen er utdannet fra Universitetet i Oslo, bachelor i samfunnsvitenskapelige fag,  og Handelshøyskolen BI, Executive Master of Managament.

Debatten om lokalsykehusene har blusset opp igjen. Spesialistutdanning av kirurger er en viktig del av denne debatten.  

Om noen år kan vi komme i den situasjon at akuttfunksjoner må legges ned ved små sykehus. Ikke fordi behovet ikke er til stede, men fordi vi ikke lenger utdanner nok spesialister som er kompetente til å ha vakt på et lite sykehus. Dette kan gi dårligere beredskap ved lokalsykehusene og i ytterste fall må sykehus legges ned på grunn av mangel på spesialister.

I den nye spesialitetsstrukturen som nå er utviklet, har man beholdt indremedisin som en egen spesialitet, mens generell kirurgi utgår. Omleggingen innebærer at kirurger i fremtiden må gå direkte til en utdanning i et smalere felt og de får dermed ikke nok kompetanse, for eksempel innen akuttkirurgi, til at de kan gå i vakt ved et mindre sykehus. Det er lagt opp til et system hvor kun magetarm-kirurger skal inneha denne kompetansen.

La meg først gjøre det klart at Arbeiderpartiet støtter store deler av den omleggingen av spesialistutdanningen som starter innfasingen høsten 2017. Vi trenger spisskompetente leger som kan gi avansert behandling til de som trenger det.

Men, vi trenger også leger som kan behandle de vanligste sykdommene og som er flinke til å behandle sykdommer som involverer flere deler av kroppen. Vi trenger generalister, ikke bare i primærhelsetjenesten, men også på sykehus.

Per februar 2017 er det 290 yrkesaktive magetarm-kirurger i Norge, mens det er 1330 yrkesaktive generelle kirurger. De siste 10 år er det godkjent gjennomsnittlig ca. 15 magetarm-kirurger per år. Det vil si at vi har en netto tilvekst ned mot 10 magetarm-kirurger per år hvis vi tar i betraktning at noen også blir pensjonister hvert år. Hvis dette fortsetter, skal disse ca. 300 legene kunne dekke behovet for magetarm-kirurger ved alle landets sykehus. I tillegg skal de dekke behovet for kirurgisk beredskap ved alle landets sykehus.

Det sier seg selv at dette er umulig og vi tror det er en reell mulighet for at det vil være de minste sykehusene som vil rammes hardest i kampen om disse legene.

Mange har sett dette problemet komme. Da innholdet i den nye spesialistutdanningen ble lagt frem for Stortinget i Nasjonal helse og sykehusplan i 2015, påpekte Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og Kristelig folkeparti, at det ikke var godt nok samsvar mellom legespesialistutdanningen og behovene i helsetjenesten.  Vi presenterte et forslag om å utrede en modulbasert spesialistutdanning som kan løse utfordringene med å få vaktkompetente kirurger til små og mellomstore sykehus.  Innholdet i en slik modul skal sikre at kirurgene kan håndtere uavklarte tilstander på tvers av ulike fagfelt, for eksempel vurdering av pasienter som er lagt inn ved medisinsk avdeling på samme sykehus. De skal også kunne livreddende kirurgi ved skader eller alvorlige blødninger, slik at pasienten kan overleve transport til et større sykehus. 

En modulbasert løsning kan gi fleksibilitet, for eksempel ved at både urologer og magetarm-kirurger kan inngå i vaktturnus også i fremtiden. Samtidig ivaretar den behovene ved de store sykehusene ved at kirurger som ikke trenger generell vaktkompetanse, kan gå direkte til spesialisering innen høyspesialisert behandling. 

En slik løsning vil også kunne endres raskere i takt med den medisinske utviklingen, den vil fungere godt sammen med den spesialistutdanningen som er i ferd med å innføres og den vil kunne brukes innen mange områder i medisinen. 

Høie viser til at erfaringene tilsier at en eventuell innføring av ny spesialitet innen generell- og akuttkirurgi vil kunne medføre nye vaktlag. Vårt forslag innebærer at man ikke oppretter et nytt vaktlag, men sørger for at de kirurgiske ressursene som sykehusene likevel har på dagtid, har kompetanse til å inngå i eksisterende vaktlag.

Hvis det i fremtiden kun skal være magetarm-kirurger som kan gå vakter på et akuttsykehus, vil man raskt komme i en situasjon hvor mangel på spesialister i realiteten vil styre sykehusstrukturen i Norge.

Høie peker på at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre tilgang på nye spesialister. Men, hvis vi lager et system som ikke utdanner de riktige spesialistene, vil ikke de regionale helseforetakene ha mulighet til å oppfylle dette.

Vi vil på nytt foreslå en modulbasert spesialistutdanning i Stortinget. Hvis regjeringspartiene nok en gang stemmer mot et slikt konstruktivt forslag, kan man spørre seg om hensikten er å bruke mangel på spesialister som et middel for å legge ned akuttkirurgisk beredskap ved de små sykehusene i fremtiden.

Powered by Labrador CMS