Bedre systemer og høyere kompetanse i akuttmottak

«Det er et sjansespill å dra på norske akuttmottak», sa daværende leder av helsekomiteen Bent Høie (H) for snart fire år siden. Sterke ord. Men ikke uvanlig ordbruk fra Høie i opposisjon. Men hva har egentlig skjedd på årene som har gått? Ikke mye skal vi tro tallene Dagsavisen omtaler: I årets fire første måneder, ble 17 000 pasienter lagt på korridor i norske sykehus. Til Dagsavisen sier jeg i dag at dette er for dårlig og at systemer for tidlig avklaring av pasientene er nøkkelsvaret for å få det til.

Antallet innleggelser på norske sykehus har økt betraktelig. Økningen har vært større enn det man skulle forvente ut fra befolkningsvekst og sykelighet i befolkningen. Belastningen på de enkelte akuttmottak kan til tider være svært stor. Det er derfor viktig at pasienter blir avklart så raskt som mulig. Det er bra for pasientene. Og bra for sykehusene.

Samtidig er det viktig å være klar over at pasientene som kommer til et akuttmottak, kan være svært syke og ha uklare lidelser. Det stilles derfor store krav til kompetanse hos personalet i akuttmottakene.

Helsetilsynet gjennomførte i 2007 tilsyn med forsvarlighet og kvalitet i 28 av landets 54 akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Rapporten konkluderte blant annet at for mange akuttmottak hadde mangelfull styring og ledelse. 

Selv om jeg straks skal komme med eksempler på at mange sykehus har gjort betydelige forbedringer, er fortsatt store forbedringer mulig:

Problemene er som kjent todelt:

·      Sykehusene må ha systemer for å håndtere pasienter som kan avklares uten akutt innleggelse. Dette vil innebære god kontakt med primærhelsetjenesten og muligheter for å bli vurdert av spesialist samme dag eller i løpet av få dager. God tilgang til billeddiagnostikk eller laboratorietester er også viktig i denne sammenhengen.

·      I tillegg må sykehusene har spesialistkompetanse tilgjengelig i akuttmottakene, både for at yngre leger skal kunne få veiledning, men også for å kunne bidra til raskere avklaring av pasienter som trenger en spesialistvurdering.

Vi har mange ulike sykehus i Norge. For å oppnå gode systemer, må derfor sykehusene bygge på de ressursene som er tilgjengelig i sykehuset. Det er likevel god grunn til å se nærmere på sykehus som har gode resultater.

Flere sykehus, for eksempel Sykehuset Telemark i Skien og Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen, har valgt å ha egne overleger tilstede i akuttmottak. Noen av disse sykehusene kan vise til svært gode resultater i form av redusert antall innleggelser og færre korridorpasienter. Ved sykehuset i Skien har man hatt en estimert reduksjon av innlagte pasienter med 200 pasienter per måned. Ved Haraldsplass hadde man tilsvarende estimat på 800 unngåtte innleggelser i 2015, og man hadde ikke lenger korridorpasienter.

Felles for begge disse stedene er at man også har gått gjennom egen virksomhet og forbedret systemene for vurdering av pasienter, bl.a. med bruk av en observasjonspost. Ved Haraldsplass innebar endringene en total gjennomgang av egen virksomhet, hvilket også medførte at andre deler av sykehuset fikk økte ressurser. Noen mindre sykehus (for eksempel Ringerike sykehus) har hatt gevinst av å etablere mulighet for direkte kontakt mellom fastlege og overlege slik at egnede pasientforløp kan avtales.

Ordningen med egne leger i akuttmottak er relativt ny i Norge, og enkelte sykehus hadde så store initiale problemer at de gikk tilbake til gammel ordning. Andre sykehus kan fortelle om uklare ansvarsforhold mellom overleger i akuttmottak og leger i spesialisering ved andre avdelinger, men det er grunn til å tro at disse problemene kan løses når ordningen er bedre utprøvd.

Regjeringens svar på denne problemstillingen er å etablere en egen spesialitet innen akutt- og mottaksmedisin. Jeg er ikke overbevist om at dette er løsningen. Dette alene løser i alle fall ikke problemene i akuttmottakene. Det må i tillegg fokuseres på gode systemer og hensiktsmessige finansieringssystemer.

Arbeiderpartiet vil derfor

·      Gjennomgå finansieringssystemet slik at dette understøtter andre alternativer enn innleggelse ved sykehuset.

·      I oppdragsdokumentet til sykehusene stille krav til at store akuttsykehus fra 2018 skal ha etablert egnede systemer for pasienter som trenger rask vurdering og avklaring i akuttmottaket, herunder erfarne overleger tilgjengelig i og rundt mottaket

Tilbake til Bent Høie anno 2013 (H) og hans omtale av «sjansespillet» ved akuttmottakene. Når du uttaler deg på denne måten fire måneder før du kan bli helseminister, bør du få det travelt når du blir faktisk blir statsråd. Dessverre står resultatene snart fire år senere, ikke i stil til ordbruken.