Om sykehusbygging, brønnpissing og andre hersketeknikker

HR-direktør Morten Meyer ved Oslo universitetssykehus (OUS) har i en twittermelding kalt overlege Jon Henrik Laake for en «brønnpisser» fordi Laake har ytret seg kritisk om OUS’ utbyggingsplaner på Gaustad. Laake har sagt seg ferdig med saken, og det tjener til hans ære at han ikke ønsker å bære nag.

Offentligheten bør imidlertid ikke være ferdig med saken. Meyer er ikke et hvilket som helst nettroll. Han er HR-direktør, han er Laakes overordnede og ansvarlig for hans ansettelse, han er ansvarlig for ytringsklimaet i OUS. Og han sjikanerer sin underordnede. Det har betydelig offentlig interesse.

Dette avstedkommer to replikker fra meg, en kort og en lang.

Tomt prat om «takhøyde»

Det først poenget er fort gjort å slå fast: Antakelsen om fryktkultur i OUS er høyst berettiget. Til nrk.no sier Meyer at OUS har «fokus på åpenhet» og «en god takhøyde». Det kunne vanskelig klinge mer hult.

Meyer må snarest lære det som til alle tider har vært foreldres erfaring: Du kan ikke lære barna dine noe med ord hvis dine handlinger sier noe annet. Man kan rett og slett ikke forvente annet enn en fryktkultur i en virksomhet der selveste HR-direktøren kaller en frittalende ansatt for «brønnpisser».

Panikken griper om seg

Det andre poenget krever litt mer refleksjon: Jeg tror slike ytringer fra OUS-direktørens innerste krets vitner om en økende desperasjon når det gjelder byggeplanene.

Flere og flere ser at OUS og eieren, Helse Sør-Øst (HSØ), sammen forsøker å tvinge igjennom et prosjekt som representerer en ganske oppsiktsvekkende sløsing med skattebetalernes penger, som gir dårligere tekniske og arkitektoniske løsninger enn alternativene, som vil føre til ytterligere mangel på sykehussenger, og som står i fare for å skade viktige og velfungerende fagmiljøer.

Byggeplanene til OUS på Gaustad er komplekse og ikke lette å forstå fullt ut, men det kan være grunn til å minne om noen få viktige kjensgjerninger:

• I 2016 ble HSØ sitt forslag om samling på Gaustad sterkt kritisert av eksterne konsulenter. Det ble påpekt at risikoen knyttet til prosjektet var «betydelig større» enn HSØ antok. Likevel fastholdt man planene.
• Flere uavhengige eksperter har påpekt at nybygg på Ullevål kan bli vesentlig billigere enn på Gaustad, og dessuten gjør det mulig å utnytte de av bygningene på Ullevål som er i god stand.
• Styret i HSØ fattet i 2017 et vedtak der de peker på at det er «stor risiko» tilknyttet Gaustad-alternativet og ber om at andre alternativer ikke utelukkes. Likevel skriver statsråd Bent Høie i Aftenposten 14. september i år at nye sykehus «skal» bygges på Gaustad og Aker, og at Ullevål «skal» legges ned. Han ignorerer altså rådene både fra konsulenter og eget styre, og forskutterer et vedtak som ikke er fattet. Men at ledelsen i de regionale helseforetakene er både kunnskaps-, korreksjons- og erfaringsresistente, og at statsråden lojalt holder seg til de manus han får fra dem, er i og for seg ikke nytt.
• HSØ og OUS hevder at Gaustad-alternativet vil gi en økning i sengetall (23%) som er større enn befolkningsveksten. For det første er det svært usikkert om alle nåværende Ullevål-senger som planlegges skrotet, er med i regnestykket. Men viktigere: Utsagnet er misvisende fordi befolkningsveksten i opptaksområdet til OUS er vesentlig høyere enn i Oslo som helhet, siden Alna bydel skal overføres til OUS. Til sammen vil behovet i OUS sitt opptaksområde øke med 50-60% i perioden frem til 2035. Oppgaveveksten i opptaksområdet til Ahus er i samme størrelsesordenen, og sykehuset er allerede i dag for lite.
• Det er tydelig at HSØ-ledelsen ikke riktig tror på sine egne sengetallsberegninger, for de ser stadig behov for å dryppe idéer om hvordan fremtidens høyteknologiske og avanserte sykehus skal ha behov for færre senger. Av og til bruker de statsråden som mikrofonstativ for sine svært luftige tanker, og av og til lanserer de dem selv. Senest ute var HSØ-lederne Jan Frich og Andreas Moan, som i Aftenposten 10. oktober skriver om nye medisiner mot leddgikt og forebyggende kommunale team som skal gi mindre behov for innleggelse. Dette er pinlig skivebom fra fagfolk. Revmatologi har i en årrekke vært et nesten rent poliklinisk fag, og står for en betydningsløs andel av innleggelsene. Og eldrebølgen er noe vi har forebygget oss til, ikke noe vi kan forebygge oss fra. Faktum er at det i dag er pasienter med klar helsegevinst av sykehusinnleggelse som på grunn av sengemangelen enten ikke blir innlagt eller blir skrevet ut før de er ferdigbehandlet. Det nye, høyteknologiske og oppskrytte sykehuset i Østfold bygger allerede nå om enerom til tomannsrom for å håndtere sengekrsien. I denne situasjonen vil OUS, HSØ og statsråd Høie bruke milliarder på å bygge et sykehus som blir for lite og som fagmiljøene advarer mot, til tross for at det finne et billigere og bedre alternativ.

Vi må se Meyers sjikane som uttrykk for økende frustrasjon over at opinion, presse og fagmiljøer denne gang ikke er like lettlurte som da OUS i sin tid ble etablert som organisasjon.

Sjikane eller nedlatende belæring?

I møtet med faktabaserte og grundig begrunnede motforestillinger har HSØ valgt en noe annen kommunikasjonsstrategi enn Morten Meyer. Der Meyer velger sjikane, velger HSØ stereotypt å gjenta at «vi forstår at det er delte meninger om et så stort prosjekt». Egentlig er ikke en slik debatteknikk så veldig mye bedre. Mot Meyer kan man i det minste reagere med begrunnet raseri. Ment den nedlatende og mildt overbærende «du får lov til å mene hva du vil, men vi vet best og gir blanke», fører lett til apati og avmaktsfølelse.

Oppførselen til OUS og HSØ er faglig uforsvarlig og uvanlig arrogant mot pasienter, fagfolk, og folkevalgte i kommune og stat. Arrogansen gir seg bare ulike uttrykk.

Kommentarfunksjonen er stengt.