Torgeir Bruun Wyllers blogg

Arvelige statsråd-sykdommer

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Torgeir Bruun Wyller

Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus og styreleder i Helsetjenesteaksjonen

På TV2-nyhetene 27. april ble statsråd Bent Høie konfrontert med en del av Samhandlingsreformens forutsigbare effekter, nemlig at mange skrøpelige eldre pasienter blir utsatt for en hardhendt utskrivningspraksis og at antall reinnleggelser øker. Hva svarte han? Jo blant annet at det er bedre å komme ut til "aktiv rehabilitering i et sykehjem" enn å ligge "passivt i en sykehusseng". Hvorfor sier han sånt?

Dette var den billige men usanne retorikken til hans forgjengere – og politiske motstandere. Særlig Bjarne Håkon Hansen dyrket slike forestillinger. Nå har Høie adoptert dem.

Men de er jo ikke sanne. For det første vet alle som har vært på et sykehjem at det er så som så med mobiliseringen mage steder, selv om noen får det bra til. Og hvorfor denne konsekvente ned-snakkingen av sykehusene? Hvis sykehusene "lar pasientene ligge passivt" så er de rett og slett dårlige sykehus. Høie er ansvarlig også for det. Men sannheten er at bevisstheten om betydningen av mobilisering er bedret betydelig i sykehusene de senere årene.

Sykehusbehandling skjer ikke passivt i sengen
Én spesialitet legger fremfor noen vekt på at akuttbehandling og mobilisering/tidlig rehabilitering må gå hånd i hånd. Trolig er dette noe av grunnen til at geriatrien kan vise til bedre overlevelse og bedre funksjonelt resultat ved behandling av skrøpelige eldre enn andre spesialiteter. Likevel er det paradoksalt nok nettopp geriatrien mange sykehus nå bygger ned fordi Samhandlingsreformen liksom skal gjøre sykehusgeriatrien unødvendig. Man bygger ned et godt og forskningsbasert tilbud i sykehusene til fordel for et helt udokumentert tilbud i kommunene. Sykehusene blir dermed dårligere til å behandle denne pasientgruppen – og i neste sving bruker statsråden det som argument for å strippe sykehusene ytterligere.

Husk: Det er Høie som er sjef for Norges sykehus, det har han selv ettertrykkelig understreket. Han kunne krevd at sykehusene ga syke eldre et tilbud på linje med de beste. I stedet avleverer han vulgærargumentasjon om sykehusene som om alle var som de dårligste.

God forskning maltrakteres
Føljetongen av slik uriktig og fordreid argumentasjon begynner å bli lang. I 2007 kom det en fin studie fra Trondheim som viste at pasienter som ble skrevet ut til videre oppfølging i en forsterket avdeling ("intermediæravdeling") på Søbstad sykehjem hadde bedre overlevelse og færre reinnleggelser enn de som ble sendt rett hjem fra St.Olavs Hospital. De som kom til Søbstad lå litt kortere på sykehuset, men alt i alt hadde de mye lengre liggetid i institusjon enn de som reiste rett hjem fra St.Olav. Det er all grunn til å tro at de gode resultatene skyldes at pasientene fikk ligge lenge nok inne til at de ble ordentlig stabilisert, og videre at sykehuset hadde utredet pasientene skikkelig og lagt en behandlingsplan innen pasientene ble sendt videre til et "sykehjem i særklasse".

Hvordan brukte Bjarne Håkon Hansen disse resultatene? Jo, han sa at det er farlig for gamle å ligge på sykehus og det beste er at de ikke legges inn i det hele tatt! Slik kan god forskning maltrakteres for å underbygge et forhåndsbestemt politisk budskap.

Godt dokumenterte tilbud erstattes med politiske oppfinnelser
Fordi Søbstadmodellen var god, la vi den til grunn da Ullevål sykehus og Oslo kommune samarbeidet om å lage en tilsvarende intermediæravdeling på Abildsø sykehjem for noen år siden. Avdelingen fungerte helt usedvanlig godt – så godt at både sykehuset (den gang underlagt en Ap-statsråd) og kommunen (styrt av et borgerlig byråd) sa opp samarbeidsavtalen!  I stedet får vi nå lovpålagte kommunale akutte døgnenheter (KAD). I stedet for viderebehandling etter sykehusopphold, som altså er godt dokumentert, skal de være et alternativ til sykehusinnleggelse, som er helt udokumentert. Det er full forvirring om hvor mange slike plasser det er behov for, og vi ser stadig stygge eksempler på feildiagnostikk. Akkurat som forventet.

Høie glir med sin vulgærargumentasjon – nyervervet som statsråd – pent inn i rekken med sine forgjengere. Forklaringen er vel ikke så mystisk. Statsråden fôres med argumentasjon fra embetsverket. Helseministerens person er – når sant skal sies – ikke så viktig, for han er prisgitt sine rådgivere. De er åpenbart dårlige, de skiftes ikke ut når statsråder kommer og går, de er resistente mot korrigerende informasjon, og de har bestemt seg: Jo færre sykehussenger dess bedre. Det sengeløse sykehuset er den virkelig ultimate visjonen. Argumentasjonen må tilpasses dette formålet, om så fakta må fordreies.

Og statsrådene biter på, uansett farge. De har vel ikke noe valg, stakkars.

Powered by Labrador CMS